Ap åpner for assistert befruktning til enslige kvinner

POSITIV: Ap-politiker Kari Agerup er positiv til partiets forslag om å gå til valg på å la enslige få assistert befruktning.

POSITIV: Ap-politiker Kari Agerup er positiv til partiets forslag om å gå til valg på å la enslige få assistert befruktning. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

I sitt siste forslag til nytt partiprogram foreslår Arbeiderpartiet å si ja til assistert befruktning av single kvinner. Det støttes av de lokale politikerne.

DEL

I dag er det kun Venstre og SV som går inn for at enslige skal få hjelp til befruktning i Norge. Flere helsepolitikere i Høyre og Frp har også åpnet for å si ja. Arbeiderpartiets programkomité foreslår også å si ja til eggdonasjon i neste periode.

Assistert befruktning i loven

Assistert befruktning er regulert i Bioteknologiloven paragraf 2, der det blant annet stilles krav til samlivsform. Der står det at behandlingen «kan bare utføres på kvinne som er gift eller som er samboer i ekteskapsliknende forhold». Tidligere kunne bare kvinner som var gift eller samboer med en mann få behandlingen, men etter 2009 kan også kvinner som er gift eller samboer med en annen kvinne, få assistert befruktning.

Positive til endringen

I Fredrikstad er flere lokale politikere positive til Hadja Tajiks forslag. Kari Agerup (Ap) tror det vil føre til spennende politiske diskusjoner, både innad i partiet og med mulige samarbeidspartier.

– Personlig støtter jeg forslaget, men det har ennå ikke vært oppe til diskusjon i partiet, sier hun.

– Jeg regner med det blir noen spennende diskusjoner frem mot landsmøtet, og dette er nok en sak som mange har sterke meninger om på begge sider. Nå har vi hatt assistert befruktning for gifte og par i samboerskap i mange år, så at dette ikke også skal gjelde for enslige ser jeg ingen grunn til. For meg er det mer en form for diskriminering, for er det én ting som er sikkert er det også at enslige også har mye omsorg å gi.

Diskusjoner med samarbeidspartier

Agerup vil ikke spekulere i hva dette har å si for eventuelle samarbeid med partier som KrF og Senterpartiet som begge har ytret sterk motstand mot et slikt forslag.

– Et vedtak blir nok vanskelig å svelge for KrF, men i politikk må man gi og ta. Det gjelder for alle politiske saker, og alle partiene vedtar sin egen politikk, men at dette er en sak som vil skape engasjement er jeg sikker på.

Programforslaget skal lanseres av programkomiteen første uken i februar, før det sendes ut på høring i partiorganisasjonen. Programmet vedtas på landsmøtet i april.

Åpner for ja

Sentralt har flere helsepolitikere fra regjeringspartiene Høyre og Frp gitt uttrykk for at også de kan åpne for at også deres partier vil si ja til å hjelpe single å bli gravide. Lokalpolitiker Anita Vik (Frp) er positiv til forslaget.

– Dette er et etisk spørsmål som vi står fritt til å svare på selv, og personlig er jeg positiv til et slikt forslag, sier hun.

Hun er ikke sikker på om temaet vil komme opp på partiets landsmøte i mai, men blir det aktuelt vet hun hva hun vil stemme.

– Kommer det opp vil jeg stemme ja. Dette gir ikke bare en mulighet til enslige, men også mange par sliter med å få barn. Da kan eggdonasjon være en løsning, og for enslige vil slippe å reise til Danmark for å få assistert befruktning.

Ønsker ikke forslaget velkommen

KrF og Senterpartiet er de to partiene som har stått sterkest imot forslaget om å gi assistert befruktning til enslige. Gruppeleder for KrF i Fredrikstad, Lino Lubiana, stiller seg bak partiets standpunkt i saken.

– En mann og en kvinne er det som er ment å være rammen rundt barnet, og selv om det helt klart kan fungere på andre måter og er ikke det noe vi skal legge opp til, sier han.

Assistert befruktning

  • Assistert befruktning er en samlebetegnelse på flere medisinske metoder som brukes for å unnfange barn.
  • Rundt 75 prosent av parene som får assistert befruktning, lykkes med å få barn.
  • I 2009 fikk også likekjønnede kvinnelige par mulighet til å få assistert befruktning i Norge.

De mest brukte metodene er:

  • inseminasjon, hvor sæd fra kvinnens partner eller en donor føres inn i livmoren hennes
  • IVF-behandling (in vitro-fertilisering, tidligere kalt prøverørsbehandling), hvor flere tusen sædceller tilsettes en eggcelle i en skål i laboratoriet
  • mikroinjeksjon, også kalt ICSI (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon), hvor én sædcelle injiseres inn i en eggcelle ved hjelp av en glasspipette. Ved mikroinjeksjon kan man også bruke spermier som er hentet direkte ut fra mannens testikler eller bitestikler med en nål eller kirurgisk.

Artikkeltags