– Det er spesielt at lokalpolitikerne instruerer skoleetaten til å gå bort fra lærernormen, sier Mattis Uthberg Hambo.

Han er hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet som organiserer lærerne i kommunen.

– Vi er helt klare på at politikerne må følge de lovpålagte retningslinjene som regjeringen og Stortinget gir. Lærernormen skal sikre at alle elever i hele landet får et likt skoletilbud, fastslår Hambo.

Innrømmer konsekvenser

I oppvekstutvalget i forrige uke foreslo Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De grønne (MDG) at skoler i levekårsutsatte områder, også kalt røde soner, fortsatt skal styrkes økonomisk.

«Levekårsutsatt» betyr blant annet at bydelen har mange innbyggere med lav utdanning og lav inntekt, mange sosialhjelpsmottagere og en stor andel innvandrere.

Politikerne har i flere år prioritert skolene som ligger i slike områder.

Kommuneøkonomien er imidlertid stram. De tre partiene erkjenner at det å gi skolene i røde soner mer penger vil gå utover lærertallet på andre skoler.

«Utvalget aksepterer at man da på noen skoler ikke vil oppnå lærertetthet jf. lærernorm.», skriver Ap, SV og MDG i forslaget.

Det ble vedtatt med deres fem av ni representanter.

– Norm først, deretter rød styrking

I august 2018 vedtok Stortinget en ny norm for lærertetthet (se også faktaramme):

  • Det skal ikke være flere enn 15 elever per lærer på trinnene 1.–4.
  • For 5.–7. og 8.–10. trinn er makstallet satt til 20 elever per lærer.

– Lokalpolitikerne står selvfølgelig fritt til å tilføre skolene mer midler om de vil det. Og vi støtter tanken om å styrke skoler i levekårsutsatte soner 100 prosent, sier Mattis Uthberg Hambo.

– Men det må komme på toppen av minstenormen for lærere. Politikerne kan ikke bryte lovpålagte vedtak. Alle skoler, uansett område, må følge minstenormen. Den gjelder uansett om man bor i en fattig eller rik kommune, fattig eller rik sone.

Utdanningsforbundet har skrevet et svært kritisk leserinnlegg om saken og prioriteringen:

Les også

Oppvekstutvalget i Fredrikstad setter stortingsvedtak til side

Kamerat Rødt sier nei

Det er ikke bare Utdanningsforbundet som reagerer på vedtaket om å prioritere elever i røde soner fremfor andre.

Både Høyre og Rødt, partiet som ellers samarbeider med Ap, SV og MDG, tok til kraftig motmæle i oppvekstutvalget.

– Vi er ikke med på dette, fastslo Laila-Brith Josefsen fra Rødt.

– Vi vil ikke støtte at ikke alle elever får minimumsbemanning. Ekstra tiltak til røde soner må komme i tillegg til lærernormen. Det er helt feil å ta en grunnleggende rett fra noen for å gi mer til andre.

Jorulf Laabak fra Høyre støtter Rødt og fulgte opp med et alternativt forslag i debatten i oppvekstutvalget:

– Oppsiktsvekkende

– Vi vil opprettholde styrkingen av levekårsutsatte områder, men det skal ikke gå på bekostning av lærertettheten og normen andre steder i kommunen, påpekte han.

– Det er oppsiktsvekkende at man foreslår noe som er i strid med et vedtak i Stortinget. Vi kan ikke sette oss over det på kommunalt nivå.

Direktør for Seksjon for utdanning og oppvekst, Marianne Bekker, er klinkende klar på at det ikke finnes penger til både styrking av røde soner og oppfylling av normen for lærertetthet på alle skoler.

– Nei, vi har ikke det med de store økonomiske utfordringene vi har i dag, sier hun.

I et intervju med FB onsdag sa Bekker at kommunen ikke har fått nok midler fra staten til å dekke alle utgifter til lærernormen.

Flere skoler har allerede fått beskjed om at de mister «levekårs-midlene» til neste år.

Nøkleby er en av dem. De må kutte 1,6- 1,7 lærerårsverk på grunn av dette, noe foreldre er svært fortvilet over.

Skoledirektøren: – Vi anbefaler det ikke

– Hva er viktigst, å styrke røde soner eller sørge for å opprettholde lærernormen?

– Det er krevende for oss som skal forvalte lover og forskrifter, å bryte dette. Vi kan ikke anbefale det, svarer Bekker.

– Men vi må også forholde oss til lokalpolitiske vedtak. Det er en vanskelig balansegang.

– Kan politikerne lokalt vedta noe som går mot en norm bestemt av Stortinget?

– De kan vedta det. Men det er klart at vi da vil bryte en forskrift, sier utdanningsdirektør Marianne Bekker og tilføyer at lærernormen ikke er en lov, men en forskrift.

– Bryter vi denne, kan vi få tilsyn av Fylkesmannen. Fylkesmannen kan gi oss avvik og pålegge oss å vri ressursene slik at normen oppfylles. Det er allerede varslet at Fylkesmannen vil føre tilsyn knyttet til lærernormen og følge opp kommunene på dette.

Peker på det kommunale selvstyret

Lederen av oppvekstutvalget, Victor Kristiansen fra Ap, er ikke spesielt begeistret for lærernormen slik den lyder nå.

Normen sier nemlig hvor høy lærertettheten skal være på den enkelte skole og ikke i kommunen som helhet.

– Vi er av den oppfatning at en lærernorm kan være fornuftig på kommunenivå. Men på virksomhetsnivå (skole, journ.anm.) går dette ut over det kommunale selvstyret i en slik grad at vi nå er villige til å utfordre forskriften med dette forslaget, sier han til FB.

I oppvekstutvalget fremholdt han at to-tre skoler vil få litt lavere lærertetthet som følge av vedtaket.

– Hvorfor vil dere heller styrke skoler i røde soner enn å sikre at lærernormen blir oppfylt ved alle skoler?

– Med begrensede ressurser har flertallet valgt å prioritere der behovet for ressurser er størst, svarer han og fortsetter:

Vil prioritere dem med utfordringer

– Dette har vært gjeldende politikk i mange år og har gitt positiv effekt. Med begrensede overføringer fra statlig hold og underfinansiering fra 2018, samt generelt stram kommuneøkonomi, har det med en innført lærernorm på skolenivå blitt vanskelig å opprettholde satsingen.

– Hvorfor mener dere at elever i røde soner er viktigere enn elever andre steder som kan risikere å få lavere lærertetthet på grunn av dette vedtaket?

– Alle elever er selvsagt like viktige, sier Kristiansen.

– Vi mener behovet for ressurser er større i de områdene vi velger å prioritere, fordi der er det større utfordringer med spesielt lesing og skriving. Hensynet til fleksibilitet og prioritering av skoler og elever med størst behov veier tungt for oss.