Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kopinor har avtale om kopiering og digital bruk med alle landets kommuner. Vi organiserer forfattere, illustratører, forlag og en rekke andre grupper rettighetshavere som er engasjert i å utvikle læremidler, både tradisjonelle skolebøker og heldigitale tjenester. Vi oppfordrer Fredrikstads politikere til å stemme imot deltagelse i FriDA-samarbeidet om digitale læremidler for grunnskolen.
Læremidler og læringsressurser koster penger, og innkjøpsbeslutninger krever kompetanse og kan ha nytte av samordning. Vi har derfor forståelse for at kommuner ønsker å inngå innkjøpssamarbeid. Det foreslåtte FriDA-samarbeidet legger imidlertid opp til noe langt mer, og det vil gi negative konsekvenser for kulturøkonomien som ikke fremgår av saksfremleggene til kommunestyret.
Salg, rettigheter og vederlag utgjør kjernen i vårt norske kulturelle økosystem, et balansert kulturelt kretsløp som medvirker til at kunstnere og andre rettighetshavere kan leve av sin virksomhet. Realiseringen av FRIDA vil gripe inn i dette økosystemet på en negativ måte. Det er derfor viktig for oss å informere politikere og andre beslutningstagere om konsekvensene av å etablere FRIDA.
Erfaringene fra NDLA i videregående skole viser at det er svært krevende for en offentlig finansiert aktør å produsere profesjonelt, «gratis» innhold av høy kvalitet. I tillegg til å påvirke konkurranseforholdene i primærmarkedet for læremidler, har NDLA også negative konsekvenser for det kreative kollektive miljøet fordi inntektene fra sekundærbruk rammes. Grunnen er kravet om at opphaverne frasier seg sine rettigheter til viderebruk gjennom Creative Commons- (CC-) lisenser. Dette bryter med normal rettighetsforvaltning og fratar opphaverne kontroll over bruken av sine verk, slik det blant annet er beskrevet av illustratørenes organisasjon Grafill:
Den kollektive forvaltningen og de kollektive vederlagsmidlene er et villet, gjennomtenkt og robust system som i dag utgjør et fundament for norsk opphavsrett og kulturøkonomi. Vi er bekymret for at CC-lisenser vil underminere dette. (Brev til Vestland fylkeskommune om NDLA, 25.9.2020)
Den kollektive forvaltningen av rettigheter gjennom Kopinor sørger for at vederlagsmidler kanaliseres til de kreative miljøene blant annet i form av stipender til kunstnere og andre opphavere. Gjennom Kopinor får både forfattere, forlag og andre rettighetshavere betalt for bruken, noe som bidrar til at det kan lages nye læreverk. Pålagt bruk av CC-lisenser betyr at opphaverne må legge sine verk tilgjengelig på nettet for fri viderebruk. Mens verk uten fribrukslisens genererer vederlag til rettighetshaverne, gir ikke verk med CC-lisens inntekter til de kreative miljøene.
En oppbygging av FRIDA etter mønster av NDLA er uheldig, det vil føre til at levende opphaver- og utgivermiljøer og et velfungerende økosystem av lisenser og rettigheter for viderebruk forvitrer. FRIDA vil skade en viktig del av kulturøkonomien i langt større grad enn NDLA gjør. Det er ingen tjent med, aller minst skolene.
