Radikaliseringstunnelen. Det er bildet som ofte brukes om en person som er i ferd med å bli en ekstremist.

LES OGSÅ: IS-kriger drept i Syria

Det er krefter som forsøker å trekke personen gjennom tunnelen. For å hanke personen tilbake, må det finnes minst like sterke motkrefter. Å finne og mobilisere disse, er, satt på spissen, jobben til Øyvind Moksnes, nyansatt forebyggingskoordinator i Østfold politidistrikt.

Ansettelsen av Moksnes er et av de første konkrete utslagene av regjeringenes handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme som kom for et halvt år siden.

LES OGSÅ: Stolt Lisleby-leder

Å få radikaliseringskontakter i utvalgte politidistrikt var ett av tiltakene i den 30 punkters lange planen. Seks andre politidistrikt er i ferd med å ansatte tilsvarende forebyggingskontakter.

– Alles ansvar

Moksnes koordinerer et nettverk av radikaliseringskontakter i distriktet. De jobber både med å avradikalisere dem som kommer hjem fra krigssonen, og for å forhindre at nye drar ut. Og det har vært mye aktivitet i fylket.

LES OGSÅ: Syria som ny start i livet

Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skiller Østfold seg ut både ved antall fremmedkrigere som har reist til Syria, og ved antall konvertitter. Moksnes vil ikke gå ut med tall, men ifølge flere mediers anslag skal mer enn ti personer ha dratt ut fra fylket. Tre av dem er drept i kamp.

Mentor

Dersom politiet anser at en ung mann, for det er som oftest en ung mann, står i faresonen for å bli dratt inn i tunnelen, gjøres alt for å mobilisere nettverket rundt.

– Vi må finne ut av hvilke ressurspersoner som har gjennomslag i denne guttens liv. Ofte er det personer som ikke vet om det selv en gang. Det kan være en lærer, én på fotballaget, en fritidsleder. Og hvis det ikke er noen der vi kan spille på, så kan en politimann eller en offentlig profesjonell hjelper bli en erstatning, sier Moksnes.

– Forhåpentligvis kan denne hjelperen fremstå som en mentor og en motvekt og utfordre den indoktrineringen som vedkommende har vært utsatt for, sier Moksnes

Ensomme og sårbare

Han mener de fleste radikaliseringsprosesser bunner i en opplevelse over tid av å falle utenfor samfunnet.

– Det handler om utenforskap, kanskje kombinert med multietniske spenninger. Det er ofte personer som ikke opplever å ha en helhetlig forankring ett sted. Hvis man i tillegg får andre type utfordringer, som rus eller opplever å falle ut av skole og jobb, da blir man sårbar og formbar, sier Moksnes.

Moksnes er klar på at utfordringene ikke kan løses av politiet eller de andre av samfunnets profesjonelle aktører alene.

– Dette er noe som er alles ansvar. Min oppfordring er at man må tørre å ta tak i ting, og tørre å utfordre ungdommene sine tidlig på dette. Det er altfor mange ungdommer som får være altfor mye i fred, sier han.

Flertallets makt

Han sier den massive medieoppmerksomheten Syria-farene har fått, har gjort politiets arbeid lettere. Både ved at flere tipser, men også ved at flere har begynt å ta til motmæle.

– For bare ett år siden var det så godt som konfliktfritt og din hellige plikt å dra ut som fremmedkriger. Nå er det mange flere som sier fra at det ikke er ok. Det at majoriteten som står rundt, har begynt å engasjere seg, det mener jeg er et verktøy som har gjennomslagskraft og åpner opp i lukkede miljøer, sier Moksnes. (©NTB)