Polarhelten fra Fredrikstad

Hardt liv i Sibir: Bildet er fra den nye boka «Norske eventyrere», skrevet av Stein P. Aasheim, og viser oppdager Johan Koren og en kollega i Sibir. De skjøt fugler og pattedyr som ble solgt til museer. Smithisonian Institute i USA var en av kjøperne. De fant sjeldne arter.Foto: Korenarkivet, gjengitt i boken

Hardt liv i Sibir: Bildet er fra den nye boka «Norske eventyrere», skrevet av Stein P. Aasheim, og viser oppdager Johan Koren og en kollega i Sibir. De skjøt fugler og pattedyr som ble solgt til museer. Smithisonian Institute i USA var en av kjøperne. De fant sjeldne arter.Foto: Korenarkivet, gjengitt i boken

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Johan Koren overvintret i Antarktis, gikk over Bering-stredet, overlevde tre forlis, bodde i Sibir og fant ukjente dyrearter. Men i hjembyen er det få som har hørt om ham.

DEL

Nå trekker forfatter Stein P. Aas-heim frem Koren fra Fredrikstad som en av Norges aller største oppdagere. I boken «Norske eventyrere» har Aasheim (selv anerkjent polfarer og eventyrer) samlet «nordmenn som kartla verden».

I det eksklusive selskapet med 21 navn har han funnet plass til mannen som Norge glemte og få kjente til. I Sibir er et naturreservat oppkalt etter Koren, og det holdes utstillinger om oppdageren.
 

– Det kan skrives flere bøker om Korens dramatiske opplevelser. Hver for seg er det svært spennende historier, sier Aasheim.

Naturinteressert Fredrikstad-gutt

Koren vokste opp i Fredrikstad og på Hvaler og ble tidlig en ivrig jeger, utstopper og dyretegner.

Bodde her 1891-93: Det var på Hvaler prestegård at Korens naturinteresse skal ha blitt vakt. Arkivfoto: Erik Hagen

Bodde her 1891-93: Det var på Hvaler prestegård at Korens naturinteresse skal ha blitt vakt. Arkivfoto: Erik Hagen

Bodde her 1891-93: Det var på Hvaler prestegård at Korens naturinteresse skal ha blitt vakt. Arkivfoto: Erik Hagen

Som attenåring, i 1897, fikk snekkerlærlingen jobb som dekksgutt på «Belgica» på Antarktis-ekspedisjon. Han var yngstemann på båten, annenstyrmann var den da ukjente Roald Amundsen.

Skuta frøs inn i isen, og mannskapet måtte overvintre og klare seg som best de kunne. 18 mann fra sju nasjoner ble de første overvintrerne i Antarktis. I mars 1899, etter nesten et år, kom skuta seg løs. Ferden gikk tilbake til Norge, hvor Koren fortsatte med innsamlinger av pattedyr og fugler, nå i Pasvik i Finnmark.

Sammen med zoolog Hans Thomas Lange Schaaning skjøt han mengder med fugl og pattedyr, som ble solgt til museer og samlere. De fikk også en overvintring på Novaja Semlja.

Som en Shackleton-fortelling

I 1906 bar det sørover mot Antarktis på nytt, med hvalfangstpionér Henrik Johan Bull som skulle på selfangst til Kerguelen, en av verdens mest isolerte øyer. Underveis tok de turen innom øya Il Crozet, 140 mil unna, hvor skuta ble knust til pinneved. Koren fanget 60 albatrosser, og festet patronhylser på bena, hvor de skipbrudne la lapper med bønn om hjelp. Det hjalp lite.

Til slutt bestemte mannskapet seg for å dele seg i to, og en gruppe la ut i en åpen båt med navnet «Haabet». Etter åtte dager i sjøen ble de funnet av et tysk skip. Alle reddes.
 

– Denne fortellingen minner om Ernest Shackletons båttur fra Elefantøya til Sør-Georgia, som er filmatisert, sier Aasheim til FB.

Kolyma-Koren naturreservat

Koren kom til Australia, og etter hvert til Øst-Sibir, etter nok en dramatisk kullseiling, denne gang dør kameraten, og Koren redder seg så vidt i land. Alt fangstutstyret er tapt. På strabasiøst vis når Koren frem til Nome i Alaska og lever som utstopper. Inntektene brukes til å utruste en ny ekspedisjon til Sibir, hvor han lykkes med å samle inn flere svært sjeldne pattedyr og fugler.

Han slo seg ned i landsbyen Nisjne Kolyma. Herfra stammer et stort materiale som Koren leverte til naturhistoriske museer. To arter er oppkalt etter ham: Lagopus lagopus koreni, en underart av lirypa, og fjellrotten Microtus occonomus koreni. Han var den første europeer som fant hekkende skjesnipe og sibirsnipe. Ved utløpet av elva Kolyma ligger Kolyma-Koren naturreservat.
 

Koren var den første hvite mann som gikk til fots på isen over det 30 kilometer brede Beringstredet. I Russland blir han husket som en døråpner for transport mellom Sibir og Alaska. Navnet lever også videre i Fredrikstad. En gate på Prestelandet er oppkalt etter ham.
 

Utforskeren fra Fredrikstad ble bare 39 år gammel, han døde av lungebetennelse i Vladivostok i 1919. Roald Amundsen tok en avstikker med «Maud» for å hente samlingen hans.

Hentet samling: Roald Amundsen hentet Korens fangst i 1919. Arkivfoto: fbs arkiv

Hentet samling: Roald Amundsen hentet Korens fangst i 1919. Arkivfoto: fbs arkiv

Hentet samling: Roald Amundsen hentet Korens fangst i 1919. Arkivfoto: fbs arkiv