Ordføreren under Plensa-åpning: – Håper vi får ser mer av dette i Fredrikstad

– Det er kanskje litt uvant for oss i Fredrikstad å få så dominerende kunst inn i et så sentralt byrom som Phønixbrygga, men med dette som et vellykket eksempel får jeg håpe vi får se mer av nettopp det i årene som kommerm sa ordføreren i sin tale.

– Det er kanskje litt uvant for oss i Fredrikstad å få så dominerende kunst inn i et så sentralt byrom som Phønixbrygga, men med dette som et vellykket eksempel får jeg håpe vi får se mer av nettopp det i årene som kommerm sa ordføreren i sin tale. Foto:

– Jeg vil påstå at gaven fra Sparebankstiftelsen DNB har bidratt til å gjøre Fredrikstad til en enda mer spennende by å bo i og besøke, sa Jon-Ivar Nygård i sin tale.

DEL

Ordfører Jon-Ivar NygårdTalen som ordfører Jon-Ivar Nygård holdt da han klippet snoren under avdukningen av Jaume Plensas skulpturhoder «I min tro, i mitt håp og i min kjærlighet» som er gitt av Sparebankstiftelsen DNB gjennom prosjektet Skulpturstopp.


Ordet kunst vekker assosiasjoner. Vi ser kanskje for oss et maleri og et oransje klistremerke på en hvit vegg – eller en skulptur eller installasjon i et stort rom – innenfor rammene av et galleri. Sånn har det ikke alltid vært. Faktum er nemlig at vi har hatt kunst like lenge som vi har vært mennesker her, og dermed lenge før vi fikk gallerier. Helt fra hulemalerier og helleristninger i steinalderen og frem til vår egen tid har vi omgitt oss med kunstneriske uttrykk.

Vi skal kanskje ikke utelukke at han som hugde helleristningene på Begby for over 3.000 år siden måtte tåle ramsalt kritikk både for valg av motiv, og ikke minst den skyggefulle beliggenheten nede ved datidens sjøkant, men jeg tror faktisk kunst i det offentlige rom engasjerer mer nå enn da.

I dag skiller nemlig kunst i det offentlige rom seg fra annen kunst i den forstand at den har flyttet ut av galleriene og møter publikum i andre omgivelser. Ute i det fri blir kunsten overlatt til seg selv og gjenstand for en kritisk allmennhet på en helt annen måte enn i galleriet. Det blir da kunstens utfordring – ikke kun å være relevant for gallerigjengerne, de som aktivt velger å oppsøke kunsten kunstverdenen, men alle og enhver.

Gaven fra Sparebankstiftelsen DNB har skapt engasjement i Fredrikstad. Både i befolkningen generelt, men også i kunstnermiljøer. Jaume Plensas kvinnehoder har bidratt til å løfte debatten om kunst i det offentlige rom i byen vår.

  • Teksten fortsetter under bildegalleriet:

Dette engasjementet – alle meningene og debatten om hvorvidt kunsten er fin, om den passer inn, om budskapet er riktig samt plassering med mer, mener jeg vi skal ta imot med åpne armer. Hadde ikke kunsten engasjert hadde den nemlig heller ikke vært interessant.

At lokalmediene til slutt valgte å filme skulpturens ankomst og montering minutt for minutt sier sitt om forventningene og spenningen knyttet til dette kunstprosjektet.

Se monteringen av Plensa-hodene her - teksten fortsetter under

På samme måte som det er vanskelig å beskrive et maleri med ord, viste det seg at også Plensas kunstverk hadde vært vanskelig å fullt ut se for seg. Det stilles ikke lengre spørsmål om plasseringen var riktig, men det stilles snarere krav til at båtene som ligger fortøyd langs kaien nå må fjernes, slik at utsynet til skulpturene blir bedre.

Avduking. (Fra venstre): André Støylen (Direktør i Sparebankstiftelsen DNB), Jon-Ivar Nygård (ordfører), Jaume Plensa (kunstner) og Ole-Henrik Holøs Pettersen (kultursjef)

Avduking. (Fra venstre): André Støylen (Direktør i Sparebankstiftelsen DNB), Jon-Ivar Nygård (ordfører), Jaume Plensa (kunstner) og Ole-Henrik Holøs Pettersen (kultursjef) Foto:

Jeg vil påstå at gaven fra Sparebankstiftelsen DNB har bidratt til å gjøre Fredrikstad til en enda mer spennende by å bo i og besøke. I dag er skepsis langt på vei gjort til skamme. Det er få som i dag vil hevde at det var en feil avgjørelse av kulturutvalget å takke ja til gaven. Takk til utvalget for at dere sa ja til gaven. Det var åpenbart en helt riktig avgjørelse.

Plasseringen her på Phønixbrygga er et godt byutviklingsgrep og et positivt bidrag til å styrke interessen og oppmerksomheten for et historisk viktig område av byen. Bibliotekparken sto ferdig i 1924, men områdene mot Glomma har hatt en litt varierende utforming med gressflater, grusstier og parkeringsplasser.

  • Har du fått med deg denne? Teksten fortsetter under anmeldelsen.

Denne utvidelsen med endring fra asfalt til grønt, og Plensas skulpturer har nå gitt Bibliotekparken en flott avslutning mot elven. Grøntdraget gjennom byen er videreført med utsikten over mot Minnestøtta og Kråkerøy, og aktivitetene på elven kan nytes fra benkene i parken.

Samtidig bidrar grepet til å strekke bryggepromenaden og skape et nytt knutepunkt ved biblioteket, som også binder Gamlebyen, Isegran og dagens sentrum tettere sammen. I den nylig vedtatte arealstrategien har bystyret vedtatt at byområdet skal gi rom for kunst, attraksjoner og kulturelt særpreg, og at det må tilrettelegges for kunstnerisk og kulturell virksomhet, der også utvalgte steder må kunne tjene som midlertidige byrom. Målet vårt er at folk både forundres over, oppholder seg og trives i offentlige rom.

Det er kanskje litt uvant for oss i Fredrikstad å få så dominerende kunst inn i et så sentralt byrom som Phønixbrygga, men med dette som et vellykket eksempel får jeg håpe vi får se mer av nettopp det i årene som kommer.

PS! Talen er noe forkortet.

Skulpøtøren og ordføreren:  Jaume Plensa og Jon-Ivar Nygård.

Skulpøtøren og ordføreren: Jaume Plensa og Jon-Ivar Nygård. Foto:

Artikkeltags