Dansebandmusikk er fint å danse til i hyggelig lag. Å sitte og lytte til cd-album i genren synes jeg derimot fort blir kjedelig. Men du skal ha stått opp med trebenet først hvis du ikke blir i godt humor av Ingemars' nye utgivelse.
20 år er gått siden Terje Ingemar Larsson (gitar og sang) og Steve Andersson (bass og sang) dannet Ingemars. Etternavn indikerer at de kommer fra grenseland mot Sverige, nærmere bestemt fra Finnskogen i Hedmark.
Og Ingemars er trofast mot den musikkstilen som forbindes med det norsk-svenske innlandet; litt skillingsvise, litt country, litt slager. Odd Arne Sørensens trekkspill er ofte fremtredende i lydbildet. Det knytter en lenke til gammeldans.
De tre nevnte er også sentrale når bandet opptrer. Ellers består det av Tommy Hagen, trommer, Erik Langeland, tangenter, og Odd Einar Løvtjernet, gitar.
Andersson lager de fleste låtene sammen med Thor Wang. Tekstmessig handler det mye om livet på bygda, men alt er ikke rosenrødt. "Hæffer skær vi slærve og skravle" spidder fengende sladder og Jantelov. Ergo fremgår det at bandet synger på sin dialekt.
Ole Ivars-fansen får ha meg unnskyldt, men jeg synes at Ingemars i 2006 er landets beste danseband. Det faktum at gruppen trakk 4.000 mennesker til St. hanskonsert på Kongsvinger sier at mange deler den oppfatningen. Mange vil "Væra en venn" med en "Spellemann østpå skogen".