«Bad ass»-rapper Nas er tilbake med et dobbeltalbum.
På plate en fremstår Nas som en blanding av hardcorerapper og kommersiell hip hop-pus. En del av låtene forsøkes piffet opp av jazzsamples, men det funker bare delvis.
Tekstene er ikke i en klasse for seg, men dessverre akkurat slik jeg fryktet. Det hele flyter i hverandre, og det er vanskelig å skille noen hit ut fra massen.
For meg blir dette en nedtur fra Nas, som har gjort mer enn bra saker før. Dette blir nesten anonymt og kjedelig.
Album to er en slags remiks-del. Her får du fire remikser av låter fra album en, samt et par nye låter. Heldigvis funker remiksene bedre enn sine kilder fra foregående skive. Her har han mer flyt og særpreg. Men alt i alt er dette en platt utgave av Nas.
På plate en fremstår Nas som en blanding av hardcorerapper og kommersiell hip hop-pus. En del av låtene forsøkes piffet opp av jazzsamples, men det funker bare delvis.
Tekstene er ikke i en klasse for seg, men dessverre akkurat slik jeg fryktet. Det hele flyter i hverandre, og det er vanskelig å skille noen hit ut fra massen.
For meg blir dette en nedtur fra Nas, som har gjort mer enn bra saker før. Dette blir nesten anonymt og kjedelig.
Album to er en slags remiks-del. Her får du fire remikser av låter fra album en, samt et par nye låter. Heldigvis funker remiksene bedre enn sine kilder fra foregående skive. Her har han mer flyt og særpreg. Men alt i alt er dette en platt utgave av Nas.