Etter 25 års nedadgående trend og interesse for Tangen kro fra både Fredrikstad kommune og lokalbefolkningen innså vi at det var på tide med nye tanker. Vi (Desiree og Nisan) har over 20 års fartstid i restaurantbransjen og håpet at folk ville like kebab og enklere mat på Tangen kro. Vi satte opp skilt mot sjøen og reklamerte i alle kanaler for dette.

Kommunen ba oss fjerne reklameskiltet mot sjøen og ville ikke sende parkeringsvakter for å fjerne hyttegjester og andre besøkende til friområdet som opptok plassene for kroas mulige gjester. Bussruten ble redusert slik at det ikke går buss til Tangen og nå sist startet de en reguleringsplan for gang- og sykkelvei som gikk rett over våre p-plasser.

Vår erfaring har vært at folk heller har tatt med seg mat fra byen og spist piknik på stranden enn å sitte på restauranten. Slik er markedets gang. I årets øvrige måneder var besøket svært lavt.

Vi skiftet konsept og leide ut til hardtarbeidende drivere/familie, som lagde middag med kjøttboller og stekt flyndre med potet og brun saus. Kanskje folk heller vil ha dette? Kanskje sesongen kan vare litt lengre enn kun for noen fine sommerdager med solgløtt? Familien jobbet mye og tok nesten ikke ut lønn, men klarte da å få et lite overskudd på 100 000 kroner det ene året. Da hadde vi redusert leien slik at vi knapt nok fikk dekket de faste kostnadene. Slik kunne det dessverre ikke fortsette.

Bygget er nå snart 65 år gammel og begynner å knake i «sammenføyningene». Interessen for Tangen som serveringssted var og er liten.

Vi tok kontakt med Fredrikstad kommune i mai 2019 for nettopp å drøfte våre tanker/ideer og planer med kommunen. Vi tenkte at også administrasjonen og politikerne ville være der for Kråkerøy, Tangen og lokalmiljøet. Vi forberedte oss godt, med dokumentasjon på historikken med ulike konsepter som hadde slått feil og et tidligere hytteprosjekt hvor 12 hytter skulle bygges for korttidsutleie. Dette siste ble også skrinlagt etter innvilget byggetillatelse. Godt var det for strandsonen tenkte vi.

Hva ønsker vi?

Vi vil flytte ut sammen med to foreldre (Desirees) som en enebolig på et plan. Bygge om kroa og finne gode fargevalg som gjør den mindre synlig for omgivelsene. Male om den hvite hytta ned mot sjøen. Rydde opp i strandsonen slik at folk faktisk kan gå der. (Tinglyste heftelser for all fremtid.)

I tillegg tok vi opp muligheten for å legge til rette for en kiosk, som kunne åpnes for salg av de tingene som folk faktisk ønsker på små dagsbesøk til Tangen. En pølse, en is, vafler, noen kaffedråper og Kvikk lunsj i forbifarten. En kiosk som ikke krever store faste kostnader og som kan ha fleksible åpningstiden når folk ønsker å være der. Og som drives av oss som bor der.

Administrasjonen var nølende, og mente dette nok var politikermat, men når søknaden ble sendt inn, skulle man vurdere både plan og dokumentasjon. Herunder om de trengte flere opplysninger i saken.

Hva skjedde?

Nabovarsel og søknad ble sendt, og kommunen hadde ingen merknader. Fylkesmannen hadde ikke lest søknaden, hvor vi faktisk hadde dokumentert at situasjonen for allmennheten, både på land og fra sjø, ville bli vesentlig bedre.

Administrasjonen svarte oss ikke. De foretok heller ingen vurdering av om vi måtte sende inn mer dokumentasjon.

Etter flere purringer fikk vi en e-post i februar 2020 om at saken var så prinsipiell at den nok burde til Planutvalget. Etter dette hørte vi ikke mer, men måtte igjen purre og purre. Etter at korona og sommer hadde passert, var høsten her. Da skulle saken prioriteres med befaring og diskusjon.

Møtet i august og september ble dessverre fullt av andre saker hvor dispensasjoner ble gitt. Saker som var sendt inn lenge etter vår. Men så i oktober skulle det skje!

Vi var naturlig nok spente på hva administrasjonen hadde av tanker etter at saken hadde ligget til behandling i langt over et år. Da innstillingen endelig var klar, en uke før møtet den 13. oktober, så forsto vi lite. Borte var planer og tanker om Tangen som prinsipiell sak. Saksfremstillingen skulle jo være balansert og reflektere administrasjonens holdning om sakens ulike positive og negative sider?

Hvor var kommentarene til våre nøye redegjørelser for styrking av allmennhetens interesser i strandsonen og etablering av en kiosk som skal ivareta de hensyn og det grunnlaget som faktisk foreligger på Tangen? Hvor var tankene om dokumentasjonen på at det nok var vanskelig å investere 5–10 millioner i et nytt restaurantbygg? Hvor var de prinsipielle tankene og vurderingene?

Vi rakk heldigvis å få et møte med utvalgsleder og nestleder, men de hadde dessverre allerede bestemt seg på grunnlag av innstillingen. Befaring var heller ikke nødvendig.

I Planutvalgsmøtet var det ingen diskusjon etter det vi registrerte av nettoverføringen av møtet. Bare Ole Haabeth som mimret om gamle dager på Tangen da verden så annerledes ut.

Ole Haabeth kan få to års gratis leiekontrakt!

I Fredriksstad Blad den 14. oktober legges saken vår frem som et nyhetsoppslag med overskriften «Blankt nei til å gjøre om Tangen kro til bolig». Ingen av våre poenger om allmennheten og tilpasset fleksibel kioskdrift ble trukket frem.

Ole Haabeths tanker og drømmer om fortiden og om hva «andre har fått til» andre steder kan ikke stå uimotsagt. Det har derfor vært fristende for oss å tilby Ole Haabeth muligheten til å drifte plassen i to år, uten leie, mot å betale faste kostnader. Det vil da kanskje være lettere for Planutvalget å forstå årsaken til at plassen ikke har vært drivverdig som restaurant de siste 20–25 årene?

Vi håper også at Planutvalget tar seg tid til en befaring ved neste korsvei, slik at vi faktisk kan få en realistisk og saklig vurdering av hva som er årsaken til at man tviholder på gamle minner.