– Landssvikarkivet er svært verdifullt

HOVEDKVARTERET: Petter Ringen Johannessen (til høyre) foran det som var Gestapos hovedkvarter i Fredrikstad. Her sammen med Odd Josefsen, som var motstandsmann.

HOVEDKVARTERET: Petter Ringen Johannessen (til høyre) foran det som var Gestapos hovedkvarter i Fredrikstad. Her sammen med Odd Josefsen, som var motstandsmann. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

– En uvurderlig dokumentasjon. Det sier historiker Petter Ringen Johannessen om Landssvikarkivet, som nå er åpent for alle.

DEL

– Jeg må innrømme jeg har et litt todelt syn på dette. Prinsipielt er jeg tilhenger av at det skal være mest mulig åpent. Samtidig finnes det mange etterkommere av dem som befinner seg i arkivet, og jeg har medfølelse med dem, sier Kråkerøy-mannen.

LES OGSÅ: Mishandling og grov tortur i kjelleren

Han er én av dem som vet godt fra før hva som befinner seg i arkivet; som historiker har han i lengre tid hatt tilgang til informasjon i forbindelse med sitt arbeid.

– Arkivet har til nå vært åpent for forskning, de det gjelder og direkte etterkommere. De mange som har hatt et behov, profesjonelt eller familiært, har hatt tilgang. Men jeg tror det er mange som vil ha stor interesse i å vite mer om dette, sier Ringen Johannessen.

Kunnskap forvitrer

– Landssvikarkivet er en voldsom dokumentasjon på mange av ugjerningene som fant sted. Det er mye kunnskap som forvitrer etter hvert. Dette, og andre arkiver, er svært verdifullt som kilde og kunnskapsbase, sier han.

LES OGSÅ: Fraktet hundrevis av flyktninger i sin private sykebil

Ringen Johannessen tror mange etterkommere vil synes det er ubehagelig at alle nå kan få innsyn i detaljer, selv om mange navn har vært offentliggjort – særlig gjennom Eirik Veums trilogi «Nådeløse nordmenn». I boken «Gestapo» navngir Veum blant annet 1.145 Gestapo-angivere.

Ikke søkbart på nett

Arkivet åpnes i forbindelse med at det nå er 70 år siden landssvikoppgjøret og 75 år siden invasjonen av Norge. Riksarkivaren vil fortsatt gjøre unntak for innsyn i opplysninger som må skjermes av særlige personvernhensyn.

LES OGSÅ: «Glemt» norsk feltbatteri

Det er heller ikke noen søkbar base den enkelte kan gå inn i, men man kan henvende seg direkte – for eksempel ved e-post.

Da må man oppgi navn og adresse eller fødselsår på den man ønsker å vite mer om. Det er heller ikke mulig å be om innsyn i alle personer fra en gitt kommune.

Artikkeltags