Går inn for landing

Gir seg: I 1980 flyttet Per Lebesby og kona til Onsøy, og siden 1997 har han vært en markant stemme i KrF og Fredrikstad-politikken. I bystyresalen har han gjort seg bemerket med blant annet tørrvittige og humoristiske innlegg og replikker.

Gir seg: I 1980 flyttet Per Lebesby og kona til Onsøy, og siden 1997 har han vært en markant stemme i KrF og Fredrikstad-politikken. I bystyresalen har han gjort seg bemerket med blant annet tørrvittige og humoristiske innlegg og replikker.

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Per Lebesby er avholdsmann, lovsanger og gammel skihopper. Nå blir han sjuende far i KrF-huset.

DEL

Et lite luftdrag løfter den hvite luggen når Per Lebesby spretter ned trappene i rådhuset. Fra talerstolen i bystyret ser KrF-politikeren morsk ut, nå lurer et sjeldent smil i skjegget.

– Du er lett i steget?
– Ja, jeg trener mye, svarer han og er allerede på vei opp igjen.
Med helsestudio, svømming, gå- og løpeturer smører Lebesby den 67 år gamle kroppen flere ganger hver uke. Det er vanen fra alle årene som fotballspiller som gjør at han fortsatt holder seg i form.

– Trening gir jo mentalt overskudd, sier Per Lebesby.
– Jeg har forresten racersykkel også! Jeg trener nok fire-fem dager i uken. Det høres kanskje litt voldsomt ut. Men det er veldig deilig.

Vil ha inn yngre krefter

Når Kristelig Folkeparti presenterer sin stemmeseddel til kommunevalget i september, er det uten navnet Per Lebesby på topp. Etter over 15 år som markant og aktiv lokalpolitiker trer han nå til side. Han skal fortsatt stå på listen, men lenger ned. Det ble klart etter KrFs nominasjonsmøte denne uken.

– Vi har behov for en foryngelsesprosess i partiet. Jeg kan godt stå i bakre rekke, litt sånn diskret i bakgrunnen, men vi trenger noen andre som kan overta.

– Så du skal bli en sjuende far i huset?
– Ja, jeg skal bli skikkelig plagsom, nikker Lebesby med det karakteristiske alvoret som skjuler en god dose tørrvittighet.

Han rynker brynene og tilføyer:
– Men jeg er veldig glad i parti' og det vi står for. Derfor vil jeg gjerne fortsatt bidra litt.

Det tok Per Lebesby 50 år å komme inn i politikken. I oppveksten i Asker var det fotball og skihopping som gjaldt, han er kretsmester i begge idretter. På 1950-tallet var det nok av løkker og bakker å boltre seg i. Frem til Lebesby ble tenåring, deltok han i hopprenn nesten hver eneste søndag.

Kampsaker: Miljø og de som faller utenfor har vært noen av Lebesbys kampsaker, her med biogass på Øra.

Kampsaker: Miljø og de som faller utenfor har vært noen av Lebesbys kampsaker, her med biogass på Øra.

Kampsaker: Miljø og de som faller utenfor har vært noen av Lebesbys kampsaker, her med biogass på Øra.

Indre omveltning

– Hoppsporten var veldig stor på den tiden, interessen var enorm. Det er jo en spennende sport, fremholder han.

– Å hoppe 10–12 meter er morsomt. Men det er først når man kommer opp i 25–30 meter at det gir sug i magan. Det er da man begynner å kjenne det. Min personlige rekord er 44 meter, forteller Per Lebesby.

Da han begynte på Asker gymnas, ble han med i det kristne skolelaget. Miljøet der ble avgjørende for at en sterk kristen tro vokste frem i den unge mannen. «Det har vært en indre omveltning for Lebesby» kommenterte en kamerat.

– Det føltes jo slik. Det var som om noen biter falt på plass, jeg opplevde en annen helhet, sier Lebesby.

Denne erkjennelsen førte ham videre til et annet miljø da han på begynnelsen av 1970-tallet var både sykepleie- og sosionomstudent på Diakonhjemmets høyskole i Oslo.

Guds Fred-bevegelsen startet i det små og ble løftet frem av blant andre Lebesby.

Halleluja og nei til abort

– Bevegelsen satte mange hjerter i brann, mitt også. De hadde et voldsomt engasjement og en voldsom frimodighet. Bevegelsen gjorde mye innenfor sosialt arbeid; de var på gaten blant narkomane og besøkte fengselsinnsatte, forklarer Lebesby.

Guds Fred fikk stadig flere tilhengere. Gatemøter samlet horder av folk, og gospelkveldene i Trefoldighetskirken trakk 2.000 mennesker hver gang. De satt som sild i tønne for å få med seg lovsang, tilbedelse og tungetale.

– Ja, det var høy stemning med halleluja og litt sånn «hands up». Det var litt mer lystig enn vanlig kirkegudstjeneste, vi ble veldig antente av det. Fellesskapet var romslig, men også rimelig konservativt, sier 67-åringen og smiler når minnene strømmer på.

– Ja, det kan jo bli bål av gamle glør også. Jeg kan fortsatt bli antent når jeg snakker om det, legger han til.

Abortsaken er et annet bål som stadig ulmer i KrF-politikeren. Han var en av hundretusener som sendte skriftlig protest til Stortinget da loven om selvbestemt abort skulle behandles i 1978.
– Jeg synes det er helt galt å avlive små barn i mammas mage. Det er et menneske, fastslår Per Lebesby.

– Blir man gravid, bør barnet bæres frem, med mindre helt spesielle forhold tilsier noe annet. Det gjelder også ugifte og enslige. KrF mener at man skal ære den enslige mor og gi henne støtte. Her synes jeg samfunnet svikter. Men jeg skjønner at for mange vil en uplanlagt graviditet oppleves svært vanskelig.

Krevende år

Per Lebesbys egen familie teller sju barn og fem barnebarn. Sønnene og døtrene kom i løpet av ti år, en periode han beskriver som både fantastisk og krevende.

– Det var en veldig rik tid. Små barn gir av seg selv, de har betingelsesløs kjærlighet. Men det er klart at det var slitsomt også. Jeg var sliten i mange år, innrømmer han.

Som sosionom og sykepleier har Lebesby jobbet på sykehuset, i pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), på sosialkontor og i hjemmetjenesten. I 2012 gikk han av med pensjon i Råde kommune der han hadde vært i 20 år.

– Jeg fikk mer tid, og mye av den tiden brukte jeg på politikken. Arbeidet bare este ut. Det ble ikke akkurat slik at jeg satte meg ned i en stol. Er man ikke flink til å si nei, kan politikken sluke deg med hud og hår, konstaterer Lebesby.

Avholdsmann

Og siden han ofte sier ja, var det ikke vanskelig for Onsøy KrF å rekruttere ham i 1997. Nasjonalt var partiet i medvind, med den største oppslutningen noensinne. Valgerd Svarstad Haugland og kontantstøtten feide innover landet.

– Partiet fremsto som mer raust og åpent. Og plutselig ble det ok for KrF-ere å ta seg et glass rødvin, noe man smiler av i dag, påpeker Lebesby som selv er hundre prosent avholdsmann.
– Alkoholkulturen er egoisme satt i system. Jeg er opptatt av alle familiene som er blitt ødelagt av alkohol, alle barn og ektefeller som lider. Prisen for å drikke alkohol er for høy.

– Men man kan jo kose seg med ett glass? Jeg drikker gjerne vin, hva synes du om meg da?
Per Lebesby smalner øynene og slenger ut et ord verken han eller gamleredaktøren ville hatt på trykk. Så ler han.

– Isolert sett gjør vel ikke ett glass noen skade. Men det skal ikke mange glass til før barna synes at mamma er rar, advarer han.

Steilbratt læringskurve

Så da Lebesby ble med KrF-bussen til Oslo for å feire brakvalget i 1997, sto boller og kaffe på menyen. Og den så vidt påbegynte politikerkarrièren skjøt rakettfart. Lebesby startet som lokallagsleder i Onsøy og ble deretter kommunedelsleder – uten å sitte i kommunestyret.

– Jeg hadde ingen politisk fartstid, men ble kastet ut i det. Det var en bratt læringskurve, erkjenner han og takker blant andre Jan Paus og daværende ordfører Ole Haabeth for god opplæring.

Senere har Lebesby ledet oppvekstutvalget og helse- og sosialutvalget. Han har vært gruppeleder og sekretær, vært i posisjon og opposisjon, i formannskapet og i bystyret.

– Det har vært mye moro. Hvis jeg skulle sluttet helt, ville det blitt et savn. Men andre må overta nå, sier Per Lebesby.

Artikkeltags