Nå er det full krise. I noen europeiske land er det allerede innført rasjonering.

Norge er ikke bedre stilt:

– Det er ikke mulig å få tak i solsikkeolje lenger, sa Christopher Harlem, administrerende direktør i Harlemgruppen denne uken til Nettavisen.

Den populære oljen brukes både på kjøkkenet og i en lang rekke produkter du kjøper på butikken. Trolig spiser du langt mer av det nå enn tidligere, siden solsikkeolje i stor grad har erstattet palmeolje.

Comeback for utskjelt olje

Men nå er matbransjen tvunget til å tenke nytt, fordi Ukraina og Russland er verdens to største produsenter av den tyntflytende oljen. Norges største matvareprodusent Orkla sier de jobber på spreng med å finne alternativer.

Det mest nærliggende er nettopp den utskjelte palmeoljen.

I forrige uke ble det kjent at matvarekjeden Iceland nå vil gjeninnføre palmeolje i sine egne matvarer. Selskapet har tidligere profilert seg aktivt i kampen mot bruk av palmeolje.

- Jeg sier dette med tungt hjerte, men det eneste alternativet til å bruke palmeolje under de nåværende omstendighetene vil være å tømme fryserne og hyllene for en lang rekke varer, skrev Iceland-sjef Richard Walker i en melding.

Ekstremt kontroversielt produkt

Palmeolje har i stor grad blitt faset ut av norske matvarer de siste årene. Oljen er både blitt stemplet som helseskadelig, grunnet høyt innhold av mettet fett, og en betydelig bidragsyter til avskoging av regnskog.

Men begge disse sannhetene står nå for fall:

  • Det pågår nå en omfattende vitenskapelig debatt om at mettet fett ikke er så farlig som man først hadde trodd.
  • Palmeolje er en mye, mye mer effektiv måte å produsere vegetabilsk olje enn alternativene. Bytter man ut palmeolje med noe annet, vil man trenge enda mer areal.

- Ti ganger mer effektiv

Debatten om mettet fett er ikke over, men det som ikke er særlig omdiskutert er at palmeolje er langt mer effektivt enn alternativene.

- Problemet med vegetabilske oljer handler mer om hvordan og hvor det dyrkes, fremfor den spesifikke planten som benyttes, sier professor Sheil Douglas ved Wageningen University & Research til Nettavisen.

Douglas jobbet tidligere ved NMBU og er medlem IUCN-gruppen Oil Palm Task Force, som mente at målet måtte være å forbedre måten palmeolje ble dyrket på, fremfor å forby det. De mente det bare ville flytte problemet.

- Palmeoljen er omtrent ti ganger mer effektiv å dyrke enn soyabønner eller raps, sa Sheil i en melding da rapporten ble lagt frem.

Problemet er ganske enkelt at behovet for vegetabilsk olje øker kraftig, blant annet som følger av befolkningsvekst. Å dekke etterspørselen med palmeolje krever veldig mye mindre areal enn alternativene.

Til tross for at palmeolje har blitt fremhevet som den store synderen, står palmeoljeproduksjonen av en forsvinnende liten del av veksten de siste tiårene.

Ifølge statistikk fra OurWorldInData utgjør palmeolje mer enn tredel av all vegetabilsk oljeproduksjon i verden, men står for under 10 prosent av arealbruken.

Mat er ikke alt

Palmeolje er et produkt som også brukes til helt andre ting enn mat. Rundt 2/3 av verdens produksjon går til mat, en 1/4 går til produksjon av andre forbrukervarer - mens rundt 5 prosent går med til biodrivstoff.

Og det er særlig i Europa at palmeolje i stor grad brukes blant annet i innblanding til diesel for å pynte på CO2-utslippene. Dette selv om forskning tyder på at utslippene fra biodrivstoff faktisk er større enn for fossilt diesel. Dette er årsaken til at det i Norge ofte snakkes om å gå over til «avansert biodrivstoff», som bruker avfall, fremfor råvarer som kan brukes til mat.

- En gave fra Gud eller forbrytelse mot menneskeheten

Professor Sheil viser til en rapport han skrev 2019 ble publisert i Frontiers in Forests and Global Change.

- Miljøpåvirkningen til palmeoljeindustrien er anerkjent på bred basis. Ikke overraskende anser mange palmeolje som en stor ondskap. Det som er mindre forstått er i hvilken utstrekning denne industrien har gitt folk fordeler. Palmeolje-utvikling kan, hvis det er godt planlagt og driftet, bidra til inntekter, arbeidsplasser og investeringer i tjenester og infrastruktur. Disse alternative sysnspunktene driver frem en polarisert debatt der palmeolje enten sees på som en gave fra Gud eller forbrytelse fra maenneskeheten, skrev han sammen med medforfatter Erik Meijaard.

- Å komme seg ut av denne retoriske ekstremismen er nødvendig hvis vi skal søke løsninger og pragmatiske fremskritt. Et viktig spørsmål er hvordan man skal planlegge og drive frem palmeoljeutvikling på en måte som gir størst mulig fordeler og minst ulemper.

De påpeker at det «ikke er noe iboende bra eller dårlig med palmeolje».

- For noen er oljepalmen en svært positiv kraft som bidrar til muligheter, inntekt og er et viktig verktøy for å bekjempe fattigdom. For andre er det et eksempel på en vekst med svært negative bivirkninger, «planteverdenens Voldemort». Dette moralske minefeltet ligger i kjernen av etiske valg som må tas i bærekraftig utvikling.

WWF: - Vil ikke boikotte all palmeolje

WWF har vært helt i front av kampanjen mot palmeolje de siste årene, og har vært en stor premissleverandør på kunnskap. Til tross for dette forteller de til Nettavisen at de ikke har noe svart/hvitt-forhold til den utskjelte oljen:

- Vi i WWF Verdens naturfond er opptatt av at alle landbruksvarer er produsert på bærekraftig vis og ikke fører til avskoging, tap av økosystemer eller brudd på menneskerettigheter. I mange år har en ekspanderende palmeoljeindustri vært drivkraften til økt avskoging og drenering av torvmyr i regnskogsland som Indonesia og Malaysia. Dette har førte til at mange aktører har valgt å boikotte eller erstatte palmeolje for å unngå at deres produkter er knyttet til miljøødeleggelser, sier generalsekretær Karoline Andaur til Nettavisen.

- Vi støtter ikke boikott av all palmeolje. Selv om mye av dagens palmeoljeproduksjon er ikke-bærekraftig, vet vi at det finnes seriøse og ansvarlige aktører som tar i bruk bærekraftige produksjonsmetoder. Om selskaper som Iceland velger å gjeninnføre palmeolje i sine verdikjeder er det viktig at de garanterer at alt innkjøp er fra slike ansvarlige aktører. De bør ta en aktiv rolle, utøve aktsomhet, sikre null avskoging og sporbarhet i verdikjedene. Det viktigste er at de ikke kjøper fra produsenter som ikke kan garantere at palmeoljen er bærekraftig, sier hun.