Gå til sidens hovedinnhold

På tide å tenke nytt om bompenger i Nedre Glomma

«Kongstanken om et felles opplegg for infrastruktur i Nedre Glomma har Staten med sine etater og statsråder ødelagt.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gjennom svært mange år har fagfolk, byråkrater og politikere arbeidet med planer for bedring av infrastrukturen i nedre Glomma. Det eneste som er oppnådd gjennom behandling av minst fire nasjonale transportplaner er 1,2 kilometer firefelts vei på RV 110 fra Ørebekk i retning Fredrikstad sentrum. Dette skulle være den første delen av en stor plan for oppgradering av veisystemet i nedre Glomma.

For å komme i gang ble det etablert en bomring rundt Fredrikstad som i neste fase skulle omfatte hele Nedre Glomma. Utvidelsen skulle være klar slik at det ikke ble noe opphold av bompengebetaling. Det har det jo ikke blitt noe av, noe jeg mener ikke er kommunenes skyld, men treghet fra Statens side enten det er Statens vegvesen, Bane NOR eller Samferdselsdepartementet. Styringsgruppen for nedre Glomma har i alle fall vært klare med de nødvendige vedtak for igangsetting.

Det har ikke stått på forskjellige programmer i løpet av denne tiden. ATPNG, areal- og transportplan for Nedre Glomma har vært en samarbeidsavtale mellom byene og Hvaler i mange år. Denne gruppen har forholdt seg til Bypakken, byvekstavtaler og belønningsordninger. Dette er forskjellige programmer for å sette mål og krav til hvordan infrastrukturen skulle følge overordnede krav spesielt i forhold til klima og miljø.

Kravene har variert og forskjellige instanser har kreert og administrert ordningene. Dette har vært krevende og forårsaket forsinkelser og misforståelser. I tillegg har overordnede myndigheter endret kravene både til måloppnåelse og med midler underveis.

Les også

Må nedskalere hele bypakken til 7,8 milliarder – trolig bompengepause fra 2023

Etter min mening er det på tide å tenke nytt – eller annerledes. Kongstanken om et felles opplegg for infrastruktur i Nedre Glomma har Staten med sine etater og statsråder ødelagt. De som ønsker å leve, arbeide og bo i Nedre Glomma ønsker en infrastruktur som bedrer fremkommelighet for alle enten det er biler, sykler, gående eller andre transportmidler hvor det tas nødvendig hensyn til klima og miljø. Alle former for pakker som krever betydelig administrative ressurser for planlegging og oppfølging er egentlig av liten interesse. Behovet for den slags ordninger er ikke til stede etter at hele Bypakken har blitt bombardert og ødelagt av flere statsråder etter tur.

Et stort felles prosjekt i Nedre Glomma tror jeg er fåfengt så lenge vi har statsråder som snakker om at noe er for «dyrt». La oss ta disse på ordet og fremme enkeltstrekninger som hovedprosjekter, én etter én. Da ser det ikke så «dyrt ut» lengre. Neste prosjekt ut er Sarpsbroen som snart ikke er kjørbar for tyngre kjøretøyer og som er en helt sentral transportvei for alle kategorier kjørende og gående. La denne bli finansiert i et spleiselag med Staten og med bompenger plassert i tilknytning til brua. Med referanse til innfartsåren i Fredrikstad vil nedbetalingen kunne skje raskt, kanskje på seks til åtte år.

Les også

Frp vil gjøre et forsøk på å fjerne bommer – og skaffe til veie milliarder til nye bruer

Når Sarpsbroen er nedbetalt, starter neste prosjekt, antagelig fv. 109 mellom Sarpsborg og Fredrikstad med bompenger tilknyttet bruk av veien. På den måten er det mulig å komme gjennom den opprinnelige planen antagelig raskere enn om det fortsatt skal arbeides med en samlet plan. Da bør det kunne unngås en ring rundt hele Nedre Glomma, men heller bompenger for hvert enkeltprosjekt tilknyttet direkte til utbyggingen.

Det er antydet 80 prosent bompengefinansiering av ny bru over Sarpsfossen fordi det er en fylkesvei sammenlignet med en riksvei som slipper fri eller har en mye lavere bompengeandel. Det samme er antydet om ny bru over Glomma mellom Borge og Rolvsøy. Kriteriet for hva som er fylkesvei og riksvei er ikke helt klart for meg, men det ser ikke ut som at antall kjøretøyer er av betydning.

Innfartsåren til Fredrikstad, erstatning av eksisterende Sarpsbro og fv. 109 har alle betydelig større belastning enn normen for firefelts vei i håndbøkene til Statens vegvesen. Antagelig er årsdøgnstrafikken på ca. 25.000 kjøretøy pr. døgn på det enkelte prosjekt. Dette er langt over de fleste av de prosjekterte veiene på Vestlandet som har fått plass i nasjonal transportplan 2021–2033. I tillegg avkreves det av fylkeskommunen 20 prosent egenandel av investeringen på fylkesveier.

Start nytenkning! Still opp med klarere krav på hvordan innbyggerne og næringsliv vil ha det i Nedre Glomma for det enkelte veiprosjekt. Helheten kan vi holde orden på selv!

Kommentarer til denne saken