Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det har skjedd mye med likestilling i Norge sammenlignet med mange andre land.
■ Kvinner fikk tidlig stemmerett i landet vårt
■ Flere kvinner enn menn tar i dag høyere utdanning
■ Vi har gode velferdsordninger for alle, fødselspermisjon og full barnehagedekning
■ Vi deler mer på husarbeidet
■ Kvinner har høy yrkesdeltagelse
■ Kvinnene var i 2019 i flertall i bispekollegiet, hvor 7 av 12 biskoper er kvinner
Med andre ord er mye som er på stell når det gjelder likestilling i Norge 2021. Trenger vi da denne markeringen? Er kvinnekamp passé?
Nei! Jeg tror den største trusselen mot likestillingen nettopp er ideen om at vi er i mål. Selv om vi er på rett vei, og har vært det lenge, så betyr ikke det at jobben er gjort.
Statistikken viser nemlig at selv om det i Norge i dag i stor grad gis lik lønn for likt arbeid, er likevel er norske menns gjennomsnittlige bruttoinntekt nær 160.000 kroner høyere enn kvinnenes. I tillegg er ca. to av tre ledere menn.
En utfordring er å få flere kvinner representert i ledelse av samfunn og næringsliv. For dem som husker godt ble det kjent i Fredrikstad etter en gjennomgang av 100 bedrifter at det kun var 8 av bedriftene som hadde kvinnelige ledere og at tre av disse attpåtil var i samme konsern.
I politikken har vi også en vei å gå, det er fortsatt en overvekt av menn i bystyret her i Fredrikstad. Det er ikke unikt, vi ligger på landsgjennomsnittet.
Når jeg tar over ordførerstolen etter Jon-Ivar Nygård til høsten, så blir jeg den første kvinnelige ordføreren fra Arbeiderpartiet i Fredrikstad noensinne – tross Fredrikstad Arbeiderparti sin 128 år lange historie.
Vi vet at andelen deltidsarbeidende kvinner er tre ganger høyere enn samme andel menn. En bedre heltidskultur blant tradisjonelle kvinneyrker er noe vi i Fredrikstad kommune jobber hardt for.
At kvinnekamp er viktig for kvinnenes del, sier seg nesten selv. I mine øyne dreier imidlertid moderne likestillingsarbeid seg om mye mer.
Økt likestilling er helt nødvendig for at vi skal kunne utnytte de menneskelige ressursene i samfunnet vårt, vi kan ikke kun rekruttere fra 50 prosent av befolkningen. Både enkeltmennesket, nærings- og organisasjonsliv og samfunnet som helhet er tjent med at vi fjerner hindringer for likestilling.
Likestilling er mer enn bare et mål på kvinners rettigheter. Likestilling er også en av de mest effektive drivkreftene for økonomisk utvikling, rettferdig fordeling, fred og demokratiske samfunn. Likestilling betyr å fjerne diskriminering og ta alle menneskers ressurser i bruk. Likestilling betyr å synliggjøre både kvinners og menns behov i politikken og styre midler dit behovene er størst. Da realiseres rettigheter samtidig som vi får mer ut av hver krone som brukes.
En britisk undersøkelse av de 350 største bedriftene viser at selskapene som kun ledes av menn har gjennomsnittlig fortjenestemargin på 1,5 prosent. Til sammenligning har selskaper med minst en tredjedel kvinner i ledelsen, en fortjenestemargin på 15,2 prosent ifølge undersøkelsen. Det er ti ganger så mye.
Likestilling handler om langsiktig, bærekraftig samfunnsutvikling.
Som jeg nevner innledningsvis i dette innlegget har vi kommet langt i Norge, men vi har fortsatt et stykke igjen før kvinner og menn har de samme reelle mulighetene på alle samfunnsarenaer. Vi må fjerne den konservative kulturen om tradisjonell tekning om rekruttering, fordeling og holdninger som skaper forskjeller.
Avslutningsvis vil jeg takke alle de kvinner som har gått foran gjennom årelang kamp, vi får ikke samlet oss rundt statuen av Katti Anker Møller med appeller og feiring, men dagen skal feires og markeres også i 2021.
Gratulerer med dagen, alle kvinner!