Or­ker du én dug­nad til?

«STRANDTILBUD» VED BARNAS STASJON: Hege Stormorken gir selv svar på hvem som orker én dugnad til: Jo, da står vi igjen med deg og meg. Vi som lytter når vi spør hvordan det går og vi som har plass til ett barn til når vi skal på stranda.

«STRANDTILBUD» VED BARNAS STASJON: Hege Stormorken gir selv svar på hvem som orker én dugnad til: Jo, da står vi igjen med deg og meg. Vi som lytter når vi spør hvordan det går og vi som har plass til ett barn til når vi skal på stranda. Foto:

Av

– De begrensningene alle opplevde under korona-nedstengningen er for mange familier normalsituasjonen, skriver Hege Stormorken i denne appellen om at barn fortsatt trenger hjelp.

DEL

Kronikk

Vi end­ret alt det «nor­ma­le» fra en dag til en an­nen, og et­ter det har det enes­te kon­stan­te vært end­ring.

Og vi hol­der ut. I fel­les­skap hol­der vi fort­satt av­stand, vas­ker hen­der og ri­si­ko­vur­de­rer hver de­talj. Sam­men tar vi hen­syn langt ut­over egen kom­fort­so­ne, for å iva­re­ta mind­re­tal­lets be­hov for vern. Det er gan­ske fan­tas­tisk og vi bør la det vare så len­ge det er nød­ven­dig.

Sam­ti­dig er­fa­rer vi at det å slip­pe grad­vis opp kre­ver mer in­di­vi­du­ell di­sip­lin, enn å sten­ge ned. Det ut­ford­rer den en­kel­te sin in­te­gri­tet, ær­lig­het, an­svars­fø­lel­se og tål­mo­dig­het. Med små steg prø­ver vi ta nor­ma­len til­ba­ke, men så opp­le­ver vi at «nor­ma­len» i juni, er noe helt an­net enn «nor­ma­len» var i feb­ruar.

Hva var det du syn­tes var mest slit­somt i den ver­ste korona­pe­ri­oden? Var det iso­la­sjo­nen, usik­ker­he­ten rundt øko­no­mi el­ler var det be­kym­ring for syk­dom hos dine nær­mes­te? Kan­skje du sav­net den fy­sisk be­rø­rin­gen mest el­ler kan­skje det å sam­les i en stor gjeng i ha­gen? Hvor­dan ville det egent­lig vært for deg om de be­grens­nin­ge­ne var den nye nor­ma­len?

Normalen for dem er ungdommer som ikke kan bli med på fotballturneringen i Danmark. I fjor skyldtes det høy egenandel – i år skyldes det «heldigvis» korona.

For man­ge av by­ens fa­mi­li­er er «nor­ma­len» nett­opp det. Ny og gam­mel «nor­mal» er helt lik: Nor­ma­len for dem er barn som fort­satt ikke har hatt noen ven­ner å be­sø­ke el­ler få be­søk av. Nor­ma­len for dem er at de ver­ken før, nå el­ler nes­te år, har øko­no­mi til nytt cam­ping­ut­styr, uten­lands­rei­se el­ler be­søk på nors­ke ho­tell. Nor­ma­len for dem er ung­dom­mer som ikke kan bli med på fot­ball­tur­ne­rin­gen i Dan­mark. I fjor skyld­tes det høy egen­an­del – i år skyl­des det «hel­dig­vis» korona – for da er det ikke bare ditt barn som må bli hjem­me.

Noen av dis­se bar­na og for­eld­re­ne mø­ter vi på Bar­nas Stasjon, og vi im­po­ne­res over hvor godt de hånd­te­rer be­grens­nin­ge­ne og sav­net et­ter va­ria­sjon i eget og fa­mi­li­ens liv. Vi ser hvor­dan små gle­der får stort fokus, og sto­re pro­ble­mer job­bes med bit for bit. Vi ser mot, ut­hol­den­het og nes­te­kjær­lig­het. Men det vi­ses også nye be­kym­rin­ger, fø­lel­se av uten­for­skap og frykt for frem­ti­den.

Så hvor­dan på­vir­ker det­te bar­na da, og hvor­dan er det egent­lig med de bar­na som sam­fun­net var mest be­kym­ret for da Norge steng­te? Har de fått an­led­ning til å gi et hint om hvor­dan kvel­de­ne hjem­me egent­lig er? Har noen fan­get opp at de var helt uten kon­takt med ven­ner, i to må­ne­der? Spur­te noen hvor­for in­gen lek­ser var gjort, el­ler hva de ten­ker vil skje i fe­ri­en? Hus­ket noen spør­re hvor­for mat­pak­ken ald­ri var med i bar­ne­ha­gen?

Bør vi være be­kym­ret nå når dis­se bar­na star­ter på åtte nye uker uten ven­ner el­ler leg­ge­ti­der? Hva skjer nå når id­retts­lag, ung­doms­klub­ber og kul­tur­fel­les­skap tar fe­rie?

Jo, da står vi igjen med deg og meg. Vi som na­bo­er, for­eld­re til ven­ner, tre­ne­re, sang­læ­re­re, fa­mi­lie el­ler kol­le­ga­er. Vi som lyt­ter når vi spør hvor­dan det går og vi som har plass til ett barn til når vi skal på stranda. Å bry seg om and­re er ikke å være nys­gjer­rig. Det å være en trygg og lyt­ten­de vok­sen, vise om­tan­ke og lære egne bar­na at å in­klu­de­re kan ska­pe magi. Or­ker du én dug­nad til?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags