Gå til sidens hovedinnhold

Møter kraftig motstand

Artikkelen er over 6 år gammel

Boligprisene ved Onsøykysten vil stige, og det kan bli dyrere å kjøpe gård. Ordfører Jon-Ivar Nygård og rådmann Ole Petter Finess frykter effektene av Listhaugs omstilling.

Torsdag skal formannskapet ta stilling til regjeringens omstridte forslag om å fjerne boplikten og konsesjonsloven.

Landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) får ikke mye støtte fra lederne. Begge anbefaler å si nei til endringene.

LES OGSÅ: Oppvaskmøte om boplikten

Følger eiendommene

Spesialkonsulent Karin Løkken Torp i Fredrikstad kommune følger opp boplikten i Onsøy. Kravet ble innført i 1988 og gjelder en rekke eiendommer fra Øyenkilen i sør til Saltnes i nord.

LES OGSÅ: – Er ikke engstelig for flere tomme hus

Målet er å holde prisene nede og beholde helårs bosetting. Hun mener at boplikten har virket etter hensikten.

– Har dere ilagt bøter til huseiere som ikke følger bestemmelsene om boplikt?
– Nei. Vi følger opp reglene og ser til at eiendommene er bebodd. Reglene har hatt effekt. Boligene blir bebodd på helårsbasis, påpeker hun.

Frykter «avfolking»

Rådmannen frykter at fjerning av boplikten kan føre til økte boligpriser, nedgang i fast bosetting og færre kommunale tilbud i disse områdene, noe som vil få konsekvenser for lokalmiljøet.

Boplikten skal sørge for at Onsøy-kysten ikke blir rene hytteområder og «avfolket» i perioder av året.

LES OGSÅ: Unge kunder låner billigst

Hvis boplikten forsvinner, kan det også føre til mindre skatteinntekter ved at helårsboliger blir omgjort til hytter.

Vil styrke eiendomsrett

Landbruksminister Listhaug begrunner forslaget med at hun vil styrke den private eiendomsretten, øke omsetningen av landbrukseiendommer og tilleggsjord, bedre rekrutteringen til landbruket, øke investeringslyst og forenkle byråkrati.

Samtidig påpeker regjeringen at reglene om boplikt har hatt liten effekt. Det bor ikke flere fastboende i bopliktområder.

LES OGSÅ: Dette bør du vite om utleie

Rådmannen i Fredrikstad er uenig og peker på at landbruket sliter med å få unge til å ta over gårdsbruk.

En høyere inngangssum vil ikke gjøre det enklere, mener rådmannen. Det blir vanskeligere å skaffe nok kapital for å komme inn i landbruket, og det blir vanskeligere å få overskudd på driften de første årene.

Investeringsobjekt?

– Enkelte bønder vil ikke ha økonomisk mulighet til å kjøpe tilleggsjord, og de må derfor fortsette å leie jord. Dette er i strid med intensjonen i forslaget, skriver rådmannen som frykter at landbrukseiendom blir investeringsobjekt og at en større del av jorda vil bli eid av andre enn dem som driver den.

Etter at høringsuttalelsene har kommet inn, og er studert, vil regjeringen legge frem et lovforslag for Stortinget.

Kommentarer til denne saken