Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
I vår kronikk om fattigdomsutvikling lokalt og nasjonalt, publisert 30.6.20 i Fredriksstad Blad, uttrykker vi spesifikk bekymring for stadig flere barn og unges oppvekstvilkår.
Vi gleder oss over det påfølgende engasjementet i avisens spalter, hvor så vel politikere som menigmann «kommer på banen». Det å snakke om fattigdom, eller vedvarende lavinntekt, er viktig i seg selv. På kort og lang sikt er selvsagt målet at positive endringer skjer, både med hensyn til fordeling av goder i samfunnet og reduksjon av stigma. Sistnevnte, skammen, trekkes frem som en omfattende utfordring av ungdommene som Kirkens Bymisjon har intervjuet i rapporten «Snakk om fattigdom».
Konsekvensene – hva innebærer fattigdommen? - kan bedre beskrives som fravær av viktige ting, som skal bidra til livskvalitet og personlig utvikling, snarere enn et tall eller en trygdeutbetaling.
Nettopp i dette perspektivet er det positivt at debatten og ulike innfallsvinkler til temaet ruller videre, med bidrag så langt fra Erik Andreassen, Jon-Ivar Nygård og Elise Bjørnebekk-Waagen, Øyvind Karlsen og Elisabeth Thoresen.
Kirkens Bymisjons rolle er ikke å innta partipolitiske preferanser, men snarere å adressere et overordnet og felles politisk ansvar for å bidra til endringer. Vi er kanskje naive, men ønsker oss like fullt en tiltaksplan som et bredt politisk flertall kan enes om. Hvor fint hadde det ikke vært om det politiske miljøet frigjorde seg litt fra partihensyn, for en gangs skyld?
Her har Jon-Ivar Nygård og de rødgrønne sviktet
Basert på vår rapport og annen dokumentasjon, herunder innspill fra et ungdomspanel nedsatt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og andre virksomheter, drister vi oss til å nevne noen konkrete tiltak som med stor sannsynlighet vil ta oss i riktig retning:
■ Øke barnetrygden betydelig. Flere mener dette er et treffsikkert og sentralt virkemiddel (etter hva vi vet langt inn i regjeringskontorene). Vurdere mer selektiv utbetaling, eventuelt behovsprøving.
■ Flere ungdomsklubber. Dette er svært viktige sosiale arenaer som kan bidra til mindre sårbarhet og mer tilhørighet for mange ungdommer. Det erfarer vi selv fra egen virksomhet i Halden.
■ Gratis tilbud om fritidsaktiviteter, gjerne kombinert med utlånssentraler og leksehjelp. Styrket samarbeid med idrettsklubber, med tilhørende og langvarig finansiering.
■ Kreative verksteder for å få utvalgte grupper ungdommer og foreldre i arbeid/utdanning, gjennom felles trepartssamarbeid med næringsliv og fagforeninger. Hører vi LO og NHO Østfold/Viken bli med på dette?
■ Styrket skolehelsetjeneste og skolepsykolog, for å bidra til mindre drop out og bedre mental helse. Sistnevnte er en bekymring i seg selv i dagens samfunn.
Erik Andreassen stiller et betimelig spørsmål om bruken av begrepet fattigdom her til lands, og hvor lite man eventuelt må sitte igjen med per måned for å regnes som fattig. Han lurer sågar på om han har vært fattig hele livet uten å merke det, eller vite det ...?
Vi skal være de første til å si at kanskje er det mer formålstjenlig og presist å snakke om dårlig råd eller vedvarende lavinntekt. Kirkens Bymisjon har for eksempel selv vært tilbakeholdne med å benytte ord som barnefattigdom, da det i seg selv kan virke stigmatiserende. Men i forbindelse med offentlige debatter, tiltaksplaner osv. er det stadig flere som tar til orde for at dette begrepet bør benyttes.
Uansett hevder vi, i likhet med mange andre, at fattigdom er et relativt begrep. Ikke bare langs aksen land og verdensdeler, men faktisk også mellom by og land i Norge, eller mellom bydeler i en storby. Følgelig er det intet godt svar med to streker under svaret.
Vi kan bidra med en vanlig, om enn litt komplisert måte å definere vedvarende lavinntekt (lavinntektshusholdning) på: Slå sammen husholdningsinntektene gjennom en periode på tre år, og deretter å definere alle dem med en gjennomsnittlig inntekt lavere enn 60 prosent av mediangjennomsnittet i samme periode. Dette er en metode som ofte blir benyttet i Statistisk sentralbyrås rapport om økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper. (SSB, 2018)
Rent praktisk erfarer vi at vedvarende lavinntekt dreier seg om mange og ofte sammensatte årsaker, fra arbeidsledighet til helseutfordringer, rusavhengighet, manglende evne til å håndtere egen økonomi, spillavhengighet, inkluderingsbarrièrer, samlivsbrudd, gjeldsproblematikk osv.
Konsekvensene – hva innebærer fattigdommen? – kan bedre beskrives som fravær av viktige ting, som skal bidra til livskvalitet og personlig utvikling, snarere enn et tall eller en trygdeutbetaling. Fravær av mat/middag på bordet flere ganger i uka (avhengighet av matutdeling fra for eksempel ideelle organisasjoner), utfordringer med bolig (betaling av husleie, strøm og vedlikehold), ikke råd til sko/klær, ferie, delta i bursdager og kjøpe gaver, være med på fritidsaktiviteter osv. Totalt sett dreier det seg om forutsetningene for delta i samfunnet.
Snart 50 år med sommerleir. Betenkelig at knapt halvparten av barna får plass