Om rammene for barns tilblivelse og oppvekst

Lino Lubiana

Lino Lubiana Foto:

Av

– Hvorfor skaffes ikke barnet i rammen av et kjærlighetsforhold?, spør KrF-politiker Lino Lubiana i dette innlegget.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Tonje Holter (FB) har stilt meg noen spørsmål jeg uten betenkningstid har svart på. Jeg er i høy grad fornøyd med svarene, men ønsker å utdype dette noe.

Bioteknologidebatten har reist mange prinsipielle spørsmål - også om foreldreskap og rammer om et barns oppvekst og liv.Jeg mener generelt at vi bør ha god forberedelse på foreldreskap for par og enslige også utover kurs knyttet til fødsel. Det vil bidra til at vi unngår mange barnevernssaker, kommunen sparer penger og barn får det bedre.KrF og SP er imot kunstig befruktning av single. I debatten om kunstig befruktning av single, mener jeg at vi som samfunn skal ha to voksne foresatte som sikkerhet og ramme og ikke en som det legges opp til ved kunstig befruktning av single.

Mennesket, både voksne og barn er sårbare i utgangspunktet. En forelder som utgangspunkt blir for sårbart for et barn. Det slår også menneskerettighetene fast om barnets rett til omsorg fra to. Målet kan ikke være å ta fra et barn så mye sikkerhet så mulig i utgangspunktet, for så å se og håpe at det kan bli stående. Bedre med mer sikring i utgangspunktet. Om det er to og en blir borte går det vanligvis fint. Er det en og en blir borte er det sårbart selv i en velferdsstat. Naturen har innrettet det klokt med to nyrer, to øyne og med med to foreldre. Er det klokt av oss og etisk forsvarlig å bevist senke omsorgs standarden til en?

Komedien Gutter er gutter, med Hugh Grant synliggjør problemet på en morsom og illustrativ måte. Subsidiært når stortinget har vedtatt at single skal kunne få barn ved kunstig befruktning mener jeg at samfunnet på samme måte som ved adopsjon eller valg av fosterhjem bør stille seg noen spørsmål. En av problemstillingene det da er verdt å se på, kanskje av psykolog eller sosiolog, bør være knyttet til de sosiale ferdigheter som normalt er til stede hos ektepar, samboende eller partnere som får samliv og samarbeid til å fungere.

Hvorfor skaffes ikke barnet i rammen av et kjærlighetsforhold, det vil si et stabilt parforhold? Jeg syns man kan konsultere en god psykolog om tema f.eks en ekspert i familie-psykologi som Hedvig Montgomery. Noen sier dette er gammeldags. Jeg kan ikke se at det er noe gammeldags ved at samfunnet har et stabilt parforhold mellom to mennesker som elsker hverandre som standard og rammen for barns tilblivelse og oppvekst og en trygg ramme om et barns liv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken