Om Rådes pølsekiosk, og andre kioskpølser

Brevforfatteren henvender seg til Knut Erik Berg, fotballeder i Råde IL, men passer samtidig på å adressere oppfordringen om å gå over til sunnere mat til hele Østfold idrettskrets.

Brevforfatteren henvender seg til Knut Erik Berg, fotballeder i Råde IL, men passer samtidig på å adressere oppfordringen om å gå over til sunnere mat til hele Østfold idrettskrets. Foto:

Av

Therese Fostervold Mathisen til Råde IL som har vokst fra å være «pølsekiosk», men beholder pølsene i kiosken: – At pølser og vafler ikke gir energi til å holde tempo på bena, er neppe ukjent.

DEL

Leserbrev

Nylig kunne vi lese i FB at Råde IL ikke lenger anser seg som en pølsekiosk, men nå har blitt en bedrift med stor omsetning og ønske om satsing på idrettslige resultater. Jeg tar deg på ordet Knut Erik Berg, leder i Råde fotball. Men passer samtidig på å adressere denne teksten til hele Østfold idrettskrets!

Så hvorfor er det bare pølser jeg fortsatt ser på arenaen deres?

Idretten har endret seg mye, og bare gjennom de siste 20–30 år har det vært mange grep for å utvikle sporten, for å ivareta utøvernes helse og forebygge skader, og for å gjøre sporten mer publikumsvennlig. En ting som derimot har endret seg overraskende lite, er idrettskioskens vareutvalg. Og det er ikke på grunn av mangel på kunnskap; snarere er det TIL TROSS for en enorm vekst i kunnskap – både om folkehelse og om idrettsprestasjon!

Folkehelse og prestasjonsarena

Idrettsarenaen er en viktig bidragsyter i folkehelsearbeidet, og utgjør ikke bare et viktig aktivitetstilbud, men bidrar også med sosialisering, tilhørighet og vennskap, og positivt bidrag til psykisk og fysisk helse. Dette er viktige i et samfunn som ellers er preget av høy grad av fysisk inaktivitet, ensomhet og psykiske vansker blant unge, og hvor økende kroppsvekt i alle aldersklasser løftes frem som en aktuell folkehelseutfordring.

Like mye som at alkohol og røk er uønsket på idrettsarenaen, bør også pølser, kaker, brus og godterier være noe man ikke ønsker å knytte idrettens identitet til.

Det er derfor beklagelig at mange unge faller fra organisert idrett i tenårene. Årsaker til dette er flere, men opplevelsen av å ikke mestre, er en av dem! Mestring kan både handle om idrettslig utvikling og om å yte i det tempo og varighet som idretten krever. At pølser og vafler ikke gir energi til å holde tempo på bena, er neppe ukjent.

For noen er idretten en fantastisk mulighet og en arena for talentutvikling. Skal disse evne å utvikle seg, holde energinivået oppe gjennom lange ettermiddager på idrettsbanen, eller klare å holde fokus og trykket gjennom lange idrettshelger, er det ikke utvalget i den tradisjonelle pølsekiosken de trenger. Råde Fotball er en satsingsklubb. Det er nok flere i distriktet som også satser på mindre og større mål, og som til felles med Råde bør kjenne til at treningsfasiliteter og faglig treningskompetanse ikke alene er nok.

Dette handler ikke om grønn superfood

I mange år har det nå vært et stort fokus på behovet for å bedre mattilbudet i idrettskiosken. Det har vært utallige mediesaker om temaet, og det finnes nå meget målrettet informasjonsmateriale rettet mot klubber og kioskansvarlige. Denne informasjon fjerner tidligere motargumenter om lite lønnsomhet/inntjening, vanskelig tilberedning og oppbevaring/holdbarhet, og at det er vanskelig å finne på noe velsmakende sunt.

En fersk masterstudie fra OsloMet avslører at idrettsforeldre gjerne ønsker et sunnere matvareutvalg i kiosken, men at det oppleves både vanskelig å få til, kostbart i forhold til nåværende tilbud, og noe motstridende til det samtidige ønsket om kos og belønning. I samme undersøkelse oppgir kioskansvarlige at forsøk på endring har vært vanskelig å få til, og at de ønsker klare føringer «ovenfra» (les: NIF).

Samlet peker dette mot tre forhold. Det foreligger en ren ansvarsfraskrivelse fra klubbene, foreldres eget ønske om kosemat til tribunetilværelsen overskygger deres samtidige ønske om å tilby barna noe bedre, og/eller er det en mangel på oppriktig engasjement i klubben for å starte rutineendringen. Gammel vane er som kjent vond å vende, og da er det lettvint å fortsette slik man alltid har gjort, mens man dytter dårlige argumenter fremfor seg.

Og la det være sagt; dette er ikke snakk om grønn superfood, kosttilskudd eller annen helsekost. Dette handler om helt ordinær hverdagsmat og kjente råvarer. Like mye som at alkohol og røk er uønsket på idrettsarenaen, bør også pølser, kaker, brus og godterier være noe man ikke ønsker å knytte idrettens identitet til. Dette både av hensyn til folkehelsen, og av hensyn til de individene som satser fullt og vil nå langt!

Send inn tekst og bilder «

Fortell nyheter om deg selv, din idrettsklubb/forening osv., både på nett og i papir

Artikkeltags