Mer lønnsomt enn på lenge å binde renta

Foto:

Av

Tre planlagte renteøkninger i sikte - nå kan være lønnsomt å binde renta.

DEL

Ifølge SSB lå gjennomsnittlig fastrente på boliglån med binding 3-5 år på 3,09 prosent i fjerde kvartal 2018. Andelen med fastrente i boliglånet lå på 8,1 prosent - dette kan endre seg fort.

I dag får du fastrente på boliglånet på om lag 2,5-2,7 prosent - mens den flytende ligger på samme nivå og det er varslet en rekke nye renteøkninger.

Da sentralbanksjefen annonserte rentejusteringen 21. mars, ga han samtidig tydelige signaler på at renta skal videre opp. Norges Bank spår at gjennomsnittlig boliglånsrente øker fra 2,6 prosent i dag til rundt 3,5 prosent i løpet av prognoseperioden frem til 2022.

- Utrolig gunstig

Den neste økningen er ventet senest i september, kanskje allerede i juni. Det er ventet minst tre renteøkninger på 0,25 prosent.

- Generelt er rådet at fastrente aldri vil lønne seg økonomisk. Du kjøper deg en forsikring som bankene tar seg betalt for. Men nå har jo fastrente vært utrolig gunstig en stund. Rentenivåene er såpass lave nå at du kan tåle å tape litt penger i den lave enden, fordi gevinsten blir stor når renta heves, sier Kjell Jørgensen, førsteamanuensis i finans på Handelshøyskolen BI.

For en tid tilbake kunne man få fastrentelån over ti år ned på 1,95 prosent rente - de som slo til på dette, gjorde et kupp, mener Jørgensen.

– Etter rentehevingen torsdag har vi allerede fått mange ekstra telefoner fra kunder som vil ha informasjon om fastrente. En del av dem har allerede bestemt seg for å binde renten, sier Storebrands konserndirektør for personmarked, Wenche Martinussen til DN.

Slik ser fastrentene i dag ut i et utvalg av de største bankene:

Noen eksempler på utslagene ved en eventuell renteheving med 1 prosent:

Lån på 2 millioner

  • Rentekostnad per år med 2,5 % rente: 50.000
  • Kostnad per år med 3,5 % rente: 70.000
  • Differanse: 20.000 kr.
  •  

Lån på 4 millioner:

  • Rentekostnad per år med 2,5 % rente: 100.000
  • Kostnad per år med 3,5 % rente: 140.000
  • Differanse: 40.000 kr.

- Har hatt dårlige erfaringer

I DNB har i dag i underkant av 10 prosent av lånekundene fastrente på deler eller hele lånet sitt.

- Så langt har vi ikke sett noen særlig økning i etterspørselen etter at Norges Bank satt opp renta forrige torsdag. Så det er fortsatt et lite antall av våre kunder som har fastrentelån opp mot dem som velger flytende, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

Hun peker på at mange nordmenns dårlige erfaring med fastrente kan være en del av en forklaring på hvorfor så få vurderer å binde renten.

- Mange unge har ikke erfart høyere renter enn vi har i dag, og foreldrene deres har kun erfaring med et fallende rentemarked hvor nesten ingen tjente på å binde renten.

- Sjekk grundig

Det er smart å vurdere fast mot flytende, men sjekk først hvor god flytende rente du kan få, oppfordrer redaktør Rune Pedersen i smartepenger.no. 

- Noen av bankene kan gå langt under veiledende pris. Man vil ha den beste renten, så finn den beste flytende renten og den beste faste du kan få. Da har du et utgangsunkt for en god vurdering. Du kan ha avtaler som gir fordeler, eksempelvis som medlem av Akademikerne. Boliglån for unge har også veldig gunstige renter.

Akkurat nå er det vanskelig å vurdere er fordi noen banker har satt opp den flytende renta, andre ikke, poengterer Pedersen.

- Rentebanen tilsvarer tre renteøkninger til og at de kommer relativt raskt. Ut fra snittet der kan det se ut som det lønner seg med fastrente i flere tilfeller enn tidligere. Men husk at dette alltid er en spådom.

Det handler om å normalisere økonomien på lengre sikt, mener finanseksperten:

- Lave renter er alle boblers mor. Vi har fått en generasjon boligkjøpere som aldri har opplevd noe annet enn veldig lave renter. Kredittveksten har vært enorm.

- Hva skal til for at sentralbanksjefen tar feil og renta settes ned igjen?

- Inernasjonale faktorer som oljepris som kan påvirke, og annen usikkerhet i den internasjonale økonomien. Sentralbanken har et dilemma. Det går bra i Norge, men mindre bra internasjonalt, og da må renten opp for å normalisere forholdene.

Artikkeltags