- Dette er rett og slett forferdelig, sier Iakob Iuell Nordby, rektor ved Cicignon barne- og ungdomsskole til FB, og avviser på det sterkeste at det er snakk om "trynefaktor".

- Lever tett på eleven

Ved Rolvsøy-skolen viser tallene fra nasjonale prøver at elevene i gjennomsnitt får standpunktkarakter 3,8 i fagene norsk, matematikk og engelsk skriftlig av lærerne på skolen. Men når alvoret kommer - på eksamen - synker snittkarakteren til 3,2. Det betyr et sprik på hele 0,6, ifølge oversikten VG bringer onsdag.

Ved Cicignon barne- og ungdomsskole er situasjonen omtrent den samme: Her er snittkarakteren 3,5 i standpunkt, mens eksamenssnittet er på 2,9. Dette gjør at de to skolene havner på topp-ti-listen over skoler i Norge der elevene går mest ned i karakter fra standpunkt til eksamen.

Inspektør Endre Kristian Gjølberg ved Haugeåsen barne- og ungdomsskole har ingen problemer å se at tallene ikke er gode.

- Spriket mellom eksamen og standpunktkarakterer er for stort ved vår skole. Det er beklagelig at skoler legger seg på så ulike linjer hva gjelder elevvurdering, sier Gjølberg til VG.

Han innrømmer at det er lett å gi en høy standpunktkarakter når læreren lever tett på eleven.

- Det henger nok litt igjen at en elevs innsats påvirker karakteren. Samværer mellom lærer og elev over tid påvirker deg nok som lærer, innrømmer inspektør Gjølberg.

Hans skole kommer også på topplisten over skoler der det er størst sprik i faget matematikk. Her får en elev ved Haugeåsen i snitt karakteren 3,6 i standpunkt, mens karakteren faller til 2,7 ved eksamen.

LES OGSÅ: Østfold under landsgjennomsnittet

LES OGSÅ: Gutter flinkest i matematikk på Nasjonale prøver

LES OGSÅ: - Nasjonale prøver er en god måte å se hvordan man kan forbedre seg på

- Har ikke vært flinke nok

Iakob Iuell Nordby, rektor ved Cicignon barne- og ungdomsskole ble svært overrasket da han så hvor stort sprik det er ved hans skole.

- Vi har allerede startet arbeidet med å finne ut hva vi kan gjøre for å tette gapet. Sensorene vi bruker har vært her og kurset lærerne våre.

Rektoren mener det er lett å se seg blind, når man jobber så tett og nært med elevene og følger dem opp i faget gjennom året.

Han tror at gapet i stor grad skyldes at lærerne ikke har tatt innover seg de nye krav som stilles på grunn av kunnskapsløftet.

- Vi har ikke vært flinke nok til å se hva som kreves av kompetansemål i forhold til kunnskapsløftet. Og det er forferdelig. Vi legger oss flate og sier at dette må vi bare bli bedre på. Det går ikke an å bortforklare dette og det er ikke hyggelig å se skolen sin stå omtalt på en slik måte i nasjonale medier.

Han er overbevist om at dette spriket ikke har noe med "trynefaktor" å gjøre.

- Nei, det handler heller om en gammel vane for hvordan man setter karakterer. Lærerne våre regnes for å være dyktige, men vi må se nærmere på hvordan de har vurdert. Men det er nærheten til elevene og det at man blir glad i dem som gjør det vanskelig.

Helt lik

Men ikke alle skoler i Fredrikstad har samme problem. Ved Gressvik ungdomsskole er standpunktkarakteren og eksamenskarakteren faktisk helt lik når man legger sammen fagene norsk hovedmål, engelsk skriftlig og matematikk.

Rektor ved Gressvik ungdomsskole, Erik Otto Lund, er i utgangspunktet skeptisk til hvordan slike rangeringer foretas, fordi det finnes mange variabler. Samtidig som det er interessant å se forskjeller.

- Eksamenskarakteren er ofte litt lavere, fordi den gir en mer objektiv vurdering, forklarer han.

At Gressvik ungdomsskole nå har så godt samsvar, kan være et øyeblikksbilde, men er også et resultat av et nøye forarbeid. I flere år har lærerne ved skolen hatt fokus på objektiv vurdering og gitt elevene klare kjennetegn de kan strekke seg etter. De har fått tydelig innføring i hva som kreves for å få en sekser og hva som kreves for å få en treer.

- Objektive kriterier har vi kommet langt med. Lærerne hos oss er flinke til å ta det i bruk. Vurdering vil alltid være en grad av skjønn. Når elevene vet hvordan dette ser ut på, blir det lettere. Lærerne er også flinke til å gi positive meldinger om hva de kan og samtidig gi en fremovermelding. Hva må til for å nå nye mål. Vi er ikke i mål, men vi har kommet langt og har hatt fokus på dette over flere år nå.

Fagsjef i Fredrikstad kommune, Stein Krogsrud, mener tidsperspektivet kan være avgjørende for flere skoler.

- Alle skolene har drøftet dette og satt det på dagsorden, men det varierer i hvor stor grad og hvor grundig man har gjennomgått det. Og det er forskjell på avlæring og læring, forklarer han.

Krogsrud forteller at Pedagogisk senter i Fredrikstad kommune følger skolene tett, men sier at det har vært mange prosjekter den siste tiden fra Utdanningsdirektoratets side. Ikke alle har kommet like langt når det gjelder kompetansemål.

- Men vi må helt klart jobbe med kompetansen og ikke minst tolkningen av kompetansemålene. Hvilke delmål gjelder for å sette toppkarakter, for eksempel?. For mange er dette uvant, forklarer han, og legger til at det ikke er en enkel oppgave. Det er også et tidsspørsmål her, mange har nok ikke tatt alt innover seg ennå, avslutter han.

LES OGSÅ: - Barneskolen legger grunnlaget