En av tre forstår ikke hva som står i offentlige brev – nå lover kommunen å skjerpe seg

Skal bli bedre: Heidi Nordby ved servicekontoret i Fredrikstad jobber for å bedre språket i kommunen. Hun sier mange innbyggere ringer servicekontoret fordi de ikke forstår hva som står i brevene kommunen sender ut.

Skal bli bedre: Heidi Nordby ved servicekontoret i Fredrikstad jobber for å bedre språket i kommunen. Hun sier mange innbyggere ringer servicekontoret fordi de ikke forstår hva som står i brevene kommunen sender ut. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Fredrikstad kommune skal bli flinkere til å skrive brev som innbyggerne forstår.

DEL

Statens innbyggerundersøkelse fra 2017 viser at en av tre nordmenn ikke forstår hva som står i offentlige brev. I sommer skrev VG at andelen som ikke klarer å oppfatte budskapene fra det offentlige har økt siden 2013.

– Det er ikke flaut for folk å ikke forstå innholdet i offentlige brev. Men det er en skam for de etatene og saksbehandlerne som ikke klarer å skrive på en slik måte at folk forstår, sa daværende kommunalminister Jan Tore Sanner til avisen.

Han la til:

– Dette er svært alvorlig. Uforståelig språk kan føre til at folk ikke får tilgang til rettigheter de faktisk har krav på. Etatene som ikke klarer å bruke menneskelig språk, må derfor skjerpe seg.

Holder kurs for saksbehandlere

Nå lover Fredrikstad kommune å skjerpe seg. Heidi Nordby ved servicekontoret har i ett år hatt en 15 prosent stilling der hun jobber for å bedre kommunens språk. I fjor fikk kommunen også 40.000 kroner fra KS til formålet.

– Vi er i gang med å skape en kultur blant de ansatte som sier at det er viktig å skrive så folk forstår. Vi har blant annet hatt en språkkonsulent inne som har holdt kurs for 30 saksbehandlere. Jeg bruker også selv mye tid til opplæring og har laget et to timers lynkurs. Målet er å lære opp flest mulig, sier Nordby.

Hun er selv utdannet førskolelærer, men har også tatt en del språkkurs i KS og sier hun er generelt interessert i språk.

Eksempel: Dette avsnittet er hentet fra en mal som sendes ut når en barnehageplass må sies opp på grunn av ubetalte fakturaer. Heidi Norby mener det burde blitt enklere og tydeligere forklart at man kan klage, og hvordan man gjør det.

Eksempel: Dette avsnittet er hentet fra en mal som sendes ut når en barnehageplass må sies opp på grunn av ubetalte fakturaer. Heidi Norby mener det burde blitt enklere og tydeligere forklart at man kan klage, og hvordan man gjør det.

Nordby forteller at de stadig opplever å få telefoner fra innbyggere som har spørsmål om brev kommunen har sendt ut.

– Det viser at mange ikke forstår det vi skriver, og vi må bruke mye tid på å forklare i ettertid. Dette er tid vi heller kunne brukt på noe annet, sier Nordby.

Stammespråk

– Er det så vanskelig å bruke et folkelig språk som folk forstår?

– Språket endrer seg hele tiden. Før skulle man være formell og høytidelig om man jobbet i kommunen. Da var språket en måte å vise at man hadde myndighet på. Folk kom litt med lua i hånda når de trengte hjelp. Dette har heldigvis forandret seg. Likevel har vi maler som har vært der i alle år og som ikke er blitt forandret på. Det brukes innarbeidede begreper og stammespråk, sier Nordby og legger til:

– Det er akkurat dette vi nå må bli mer bevisst. Vi skal bli kvitt slike uvaner.

Nordby oppfordrer folk til å si fra hvis de ser noe kommunen har skrevet, eller mottar et brev, e-post eller tekstmeldinger fra kommunen som de ikke forstår.

– Vi lover å bli bedre, fastslår hun.

Artikkeltags