– Jeg var ganske redd. Og stresset. Det var grått, vått og veldig mye tåke. Og to grader med sterk vind. Det forteller Lars Dahlgren til FB, som sammen med en gjeng speidere fra Kjølberg MS i Fredrikstad og Tistedalen FA i Halden, ble viktige i redningsaksjonen for å få de mange speiderne som hadde problemer ned fra fjellet etter en tur i Nordland.

Kurs i nødssituasjonshåndtering

Speiderlandsleiren pågår for tiden i Bodø, og så mange som 2.000 speidere skulle ut på tur fra lunsjtid på mandag. Det ble en svært vanskelig tur for mange.

Noen av speiderne valgte de tøffeste rutene ut fra området ved Børvasstindende, og blant dem var den erfarne speideren Dahlgren fra Fredrikstad. I et brev som skildrer den dramatiske haiken, går det frem at Dahlgren, som har vært speider i 14 år, var blant de sentrale i redningsaksjonen. Som speider har han gjennomgått flere kurs for å håndtere en nødssituasjon, og det skulle vise seg å være viktig denne dagen.

 

Godt forberedt

I fortellingen skriver Dahlgren: «Vi har lært førstehjelp fra vi var seks år gamle og har flere ganger trent på ulike situasjoner som kan oppstå. Når vi pakket sakene våre tok vi med flere skift, flere lag med klær, varm og god sovepose i tillegg til førstehjelpsutstyr. Vi var totalt 10 stykker i min patrulje hvor samtlige var godt kledd og godt forberedt. Med alt av soveposer, liggeunderlag, ulltøy, ullsokker og annet som må med på en haik. Vi var klare for å møte elementene.»

Og elementene møtte de så til de grader. Allerede tidlig i turen møtte de snø, som var noe overraskende. Men da gruppa etter åtte timer på tur fremdeles ikke hadde nådd leir, begynte mange å bli slitne. Heldigvis ingen var våte eller kalde – enda. Men så ble naturen vanskeligere, og problemene startet: «Terrenget var svært krevende og til tider meget bratt. Svært vått og sleipt føre gjorde at det gikk sakte oppover. Flere ble veldig våte, og temperaturen falt når vi beveget oss oppover.», skriver Dahlgren, som i vinter jobbet i Sveits for Kandersteg international scout senter.

– Det føltes som en evighet

På turens høyeste punkt begynte gruppa å innse at dette fort kunne bli alvorlig. «Etter å ha passert det øverste vannet ringte vi leiren NORD 17 for å høre hva de mente. De ga oss beskjed om å fortsette til leir. Vi fortsatte oppover og møtte tåken på omtrent 600 m.o.h. Rett etter å ha passert det høyeste punktet på turen som lå på 775 m.o.h så møtte vi på en gruppe som hadde alvorlige problemer.», forteller Dahlgren.

Patruljen de møtte hadde nemlig med seg en som ikke var i stand til å bevege seg på grunn av nedkjøling. Dahlgren og de andre vurderte situasjonen og valgte å starte førstehjelp. «Jeg samlet resten av vår patrulje og sørget for at vi var samlet, samtidig begynte de andre med ulike tiltak for å holde varmen til de som var nedkjølt, slik som vi hadde lært tidligere». De pakket de nedkjølte ned i soveposer, la seg tett sammen og lagde ly. Alt for å prøve å få tilbake varmen.

– Det var skummelt å se noen som var så sterkt nedkjølt, sier han.

Krevende redningsaksjon

Dahlgren var blant to som holdt kontakten med både redningssentralen og helikopter. De fortalte først at det var fire i gruppa som var så nedkjølt at de måtte hentes med helikopter. Men forholdene var svært krevende, med tåke, sterk vind og regn. Derfor tok det flere timer før hjelpen kom. Da jobbet Dahlgren og de andre med å varme mat og hjelpe så godt de kunne. Tiden gikk, og etter hvert begynte også de som hjalp til å bli kalde. «Etter at tiden hadde blitt strukket ut så begynte også vi som hjalp å bli kalde og vi vurderte situasjonen dit at det ikke var forsvarlig for noen av oss å fortsette haiken under disse omstendighetene. Dette kommuniserte vi videre til redningsmannskapet og dermed ble vi 18 stykk som måtte hentes ned og ut», skriver Dahlgren. Det viste seg i ettertid at de var 20 som ble hentet ned. 

Det de ikke visste da var at det jo var andre speidere i fjellet som også hadde problemer, og at det var derfor det tok tid før redningen kom.

– Det tok fire timer fra vi ringte til de hentet oss. Det føltes som en evighet, og vi var til tider svært frustrerte. Men innad i gruppa hadde vi en tydelig rollefordeling på hvem som gjorde hva. Vi var redde, men det var ikke noen panikk, sier han.

Vil få frem virkeligheten

I ettertid har Dahlgren opplevd at det har vært stor grad av generalisering i omtalen av det som skjedde. Kommentarer som at speiderne bør være forberedt og så videre. Men til NTB sa Frode Iversen i Hovedredningssentralen Nord-Norge at det var snakk om tilfeldigheter:

– Det er nok først og fremst snakk om sammenfall av flere uheldige omstendigheter. Speidere er jo alltid beredt og drar ikke på fjellet uforberedt, sier Iversen til NTB.

Dahlgren føler at nyansene i virkeligheten ikke har kommet tydelig nok frem. «Vi var altså flere som ble hentet ned, som kunne fullført og kommet oss igjennom haiken, men når valget står imellom å fullføre haiken eller å gjøre vårt beste i et nødstilfelle, så vurderte vi det dit at det riktigste vi kunne gjøre var å forsøke å gi så god førstehjelp som vi kunne.», skriver han.

– Vi kunne gått forbi den gruppa som hadde problemer, men da hadde jeg nok ikke klart å leve med meg selv i ettertid. Vi måtte selvfølgelig stoppe og hjelpe så godt vi bare kunne.

Dahlgren og de andre er fremdeles i Bodø, hvor landsleiren avsluttes søndag.

– Stemningen er veldig god. Alle som ble hentet ned har det bra. Det jeg har opplevd er at vi som hjalp til har fått pepper for at også vi ble hentet ned. Men etter timevis med redningsaksjon var det ikke forsvarlig å fortsette, sier han.