Lærerne fornøyde med karakterfri hverdag på Gressvik ungdomsskole – delte meninger blant elevene

KARAKTERFRI: Elev Eivind Langgård, lærer Else-Marie Hansen og elev Jenny Gladheim Andersson på Gressvik ungdomsskole. Lærerne er godt fornøyde med karakterfri hverdag, blant elevene er det delte meninger.

KARAKTERFRI: Elev Eivind Langgård, lærer Else-Marie Hansen og elev Jenny Gladheim Andersson på Gressvik ungdomsskole. Lærerne er godt fornøyde med karakterfri hverdag, blant elevene er det delte meninger. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Blant lærer og hos rektor ved Gressvik ungdomsskole er de fornøyde med ordningen med karakterfri hverdag, blant elevene er det delte meninger.

DEL

Flere steder i landet dempes nå bruken av karakterer i ungdomsskolen. Aftenposten har skrevet om at flere Oslo-skoler dropper karakterer i skolehverdagen, mens Bergens Tidende har skrevet om det samme i Bergen. NRK har også skrevet om Ringshaugs ungdomsskole positive effekter av karakter-kutt.

På Gressvik ungdomsskole får elevene kun karakterer til jul og sommeren. I mellomtiden er det karakterfri hverdag.

– Det er noen år siden vi begynte med dette. Vi prøvde det først ut med 8. klasse, deretter har samtlige kull som har kommet fortsatt med dette. De to siste årene har samtlige klasser på skolen her hatt karakterfri hverdag, forteller rektor Erik Otto Lund.

Han forklarer at det settes større fokus på læringsprosessen og tilbakemeldinger, samtidig som karakterpresset blir mindre for elevene.

– Dette var noe vi satte oss godt inn i før vi startet med det, og all forskning vi fant på det viste ensidig at karakterer ikke ga særlig god læring. Nå opplever vi at lærerne har blitt flinke på å gi gode tilbakemeldinger, og at elevene har mer fokus på læringsprosessen enn kun karakterer, forklarer rektoren ved Gressvik ungdomsskole.

Noen elever vil ha karakterer

Da Gressvik begynte med karakterfri hverdag for fire år siden var det ikke alle som var helt fornøyde. 8.-klassingen Nora Solhøi Tvete tok selv initiativ til en spørreundersøkelse som viste at 88 prosent av de på 8. trinn ønsket karakterer.

Jenny Gladheim Andersson og Eivind Langgård (begge 15) går begge i 10. klasse på Gressvik ungdomsskole nå, og har gått hele ungdomsskolen uten karakterer i hverdagen.

– Hvordan synes dere det har fungert?

– Til å begynne med var jeg skeptisk, samtidig ble ikke overgangen fra barneskolen så stor. Det fører til at lærerne må snakke mer med oss elever og gi oss tilbakemeldinger, det blir mer fokus på det, svarer Gladheim Andersson.

Langgård legger dog til at det er blandede meninger blant elevene om ordningen.

– Når man ikke får vite karakteren så er det noen som synes det kan være vanskelig å ha vite hvordan man ligger an i faget, forklarer han.

– Etter hvert føler jeg at jeg har blitt såpass godt kjent med lærerne at jeg skjønner hvordan jeg ligger an basert på tilbakemeldingene, men jeg vet at det er litt uenighet der, legger Gladheim Andersson til.

Fornøyde lærere

Else-Marie Hansen har vært lærer på Gressvik ungdomsskole siden 2007. Hun forteller at det var en bred skepsis blant lærerne da den karakterfrie hverdagen først ble prøvd ut.

– Det har vært en utfordring for oss lærere å bli flinkere på tilbakemeldinger. Men vi opplever nå at elevene har mer fokus på hva de må lære og bli bedre på enn kun tallet de får i karakter. Å ha fokus på læringsprosessen og trigge den indre motivasjonen tror jeg absolutt er noe de kan få bruk for videre i utdanningen også, forklarer Hansen.

Ordningen kopieres av flere skoler rundt om i landet. Leder av oppvekstutvalget i Fredrikstad, Siri Martinsen, er klar på at det ikke gjør noe om flere skoler her i byen setter seg inn i ordningen og vurderer om det kan være noe for dem.

– Vi har registrert det Gressvik har gjort, og at de har gode erfaringer med det. Så lenge det styrker eleven vil det for oss alltid være aktuelt å titte mer på det og dra nytte av et godt eksempel, sier Martinsen fra Arbeiderpartiet.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken