Gå til sidens hovedinnhold

– Fraværsreglene er absolutt tullete

Nå må elever på videregående dokumentere alt fravær Mer enn ti prosent ugyldig fravær i et fag gir stryk

Artikkelen er over 4 år gammel

Nye fraværsregler skal stoppe skulkere på videregående. Men Glemmen-elever synes det ferske systemet er for dårlig gjennomtenkt.

– Jeg kan risikere å stryke i flere fag, sier Andreas Jensen (18) oppgitt.

– Rigid

– De nye fraværsreglene er ekstremt dårlige, de er ikke bra tilrettelagt i det hele tatt.

Han går siste året på Glemmen videregående skole, studiespesialisering med formgivningsfag. På fritiden spiller 18-åringen teater i Vindeleka, noe som blant annet i en periode på høsten innebærer dagforestillinger for skoler og SFO.

Tidligere har ikke dette medført problemer for Andreas, timene borte fra skolen har vært ført som «kulturelt fravær».

Men med de nye reglene som er innført dette skoleåret, regnes ikke dette som gyldig fravær lenger.

Fravær

Etter sju år uten maksgrense for elevfravær på videregående er det dette skoleåret innført en grense på ti prosent.

Dette gjelder udokumentert fravær.

Rektor kan utøve skjønn for udokumentert fravær inntil 15 prosent.

Ordningen skal evalueres i løpet av en treårsperiode.

Har man mer enn ti prosent ugyldig fravær i et fag, vil man ikke få karakter.

– Jeg synes det nye systemet er for rigid, fastslår Andreas og får støtte av medelev Gabriela Larssen (17).

Dokumentere feber

Fra i høst må elever på videregående skole i langt større grad enn før kunne dokumentere fravær. Har de mer enn ti prosent udokumentert fravær i et fag, blir det stryk.

Det betyr at elevene må ha legeerklæring selv ved en dags omgangssyke og feber eller vise frem innkallingen til en tannlegetime. Hvis ikke føres det som ugyldig fravær.

At foreldre bekrefter for eksempel sykdom, er ikke godt nok.

– Dokumentasjon er helt avgjørende. Hele hensikten med de nye nasjonale retningslinjene er å forhindre skulk, forklarer Pål André Ramberg, konstituert rektor ved Glemmen.

Han ønsker ikke å ytre sin personlige mening om de nye reglene, men har tro på at de vil ha effekt.

– Det er viktig å få ned fraværet. Klarer vi ikke det, kan det få store konsekvenser for mange fordi de ikke får karakter, sier Ramberg.

Glemmen videregående hadde et gjennomsnittlig elevfravær på 7,6 prosent i fjor.

Sykdom eller andre helse- og velferdsgrunner teller ikke inn under de ti prosentene så lenge man har erklæring fra sakkyndig.

Førerprøven er fravær

Det gjør heller ikke arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte, representasjon i arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå, som idrett, og religiøse høytider, som id, for dem som er medlem av andre trossamfunn enn Den norske kirke.

De som skal være borte av disse årsakene, må søke om permisjon med dokumentasjon.

Les også: - Vi trenger en fraværsgrense

Er en elev derimot borte for å ta kjøretimer eller førerprøven, blir det registrert som fravær. Det opprører Gabriela på Glemmen videregående.

– Hvordan skal man da få tatt lappen, undrer hun.

– Alle kan jo ikke kjøre opp i høstferien eller den ene dagen vi har fri i november. Kjøreskolene har nesten samme åpningstid som skoledagen varer. De nye fraværsreglene er ikke godt nok gjennomtenkt, her har man ikke tenkt på konsekvensene for den enkelte.

– Er det ikke noe positivt ved dette, det er jo mange som skulker?

– Jo, det er en nødvendig regel, men utførelsen er for dårlig, svarer Andreas og Gabriela.

– Problemet er at alle blir behandlet likt. Det hadde vært bedre med et tilpasset opplegg for dem som skulker og for dem som står i fare for å droppe ut.

De tror at noen lærere vil jukse med de nye reglene ved å se gjennom fingrene på noe av det udokumenterte fraværet.

– Jeg hørt om flere som sier de ikke vil stryke noen som gjør det bra bare fordi de er litt for mye borte, sier Andreas.

Lærer: For strengt

Glemmen-lærer og tillitsvalgt for Utdanningsforbundet Jens Ole Kjelsås antar også at noe fravær kan bli unnlatt registrert:

– For å si det sånn; vi lærere ser hele mennesket. Så det vil kanskje dukke opp situasjoner der en lærer vil velge å ikke føre fravær, som hvis en elev er tufs og må gå hjem. Vi har egentlig ikke anledning til det, men vi ser som sagt hele mennesket, sier han.

Kjelsås påpeker at en maksgrense for fravær er ønskelig, men mener at den burde ha vært høyere.

Utdanningsforbundet hadde foretrukket en grense på 15 prosent, slik det var for mange år siden.

– Da hadde også faglærer i tillegg et skjønn. Nå er det bare rektor som i helt ekstraordinære tilfeller kan utøve et visst skjønn, sier Kjelsås om de nye reglene.

– Fraværsgrensen må jo være fornuftig. Men med bare ti prosent blir det fort krise. Dette er for voldsomt, for strengt.

Han viser til kroppsøving som eksempel, et fag som går to timer hver uke på videregående. I et så lite fag skal det ikke mer til enn at en elev er borte i to dobbelttimer i en termin før karakteren ryker.

– Det blir uforholdsmessig. Vi skal alle bidra til at elevene kommer på skolen, men vi skal også passe på at vi ikke skyver dem bort, fastslår Kjelsås.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.