Rosa sløyfe-aksjon med fokus på senskader: – Å være kreftfri betyr ikke at man er frisk

I AKSJON: Oktober er Rosa Sløyfe-måneden, og mandag ble aksjonen sparket i gang på Helsehuset i Fredrikstad. Hele måneden jobber Brystkreftforeingen for å samle inn penger til forskning, og i år er temaet senskader. Leder i foreningens lokallag i Sarpsborg, Fredrikstad og Halden, Unni Hansen (foran) håper sammen med Bjørg Lystad (t.v) og Vidgis Nilsen at mange vil bidra til innsamlingen denne måneden.

I AKSJON: Oktober er Rosa Sløyfe-måneden, og mandag ble aksjonen sparket i gang på Helsehuset i Fredrikstad. Hele måneden jobber Brystkreftforeingen for å samle inn penger til forskning, og i år er temaet senskader. Leder i foreningens lokallag i Sarpsborg, Fredrikstad og Halden, Unni Hansen (foran) håper sammen med Bjørg Lystad (t.v) og Vidgis Nilsen at mange vil bidra til innsamlingen denne måneden. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

I år, som i fjor, er temaet for Rosa Sløyfe-aksjonen senskader. – Det er et så stort tema, så det fortsette vi å ha fokus på i år, sier leder i Brystkreftforeningen i Sarpsborg, Fredrikstad og Halden, Unni Hansen.

DEL

For 20. året på rad går Rosa Sløyfe-aksjonen av stabelen i oktober, og i år viderefører Brystkreftforeningen fjorårets tema.

– Senskader er et så stort tema, så da bruker vi et ekstra år på det. Senskader er noe som alle som har gått gjennom en kreftbehandling har et forhold til, uavhengig av om man har vært behandlet for brystkreft eller andre kreftformer, forteller leder i Brystkreftforeningen i Sarpsborg, Fredrikstad og Halden, Unni Hansen.

Fysiske og psykiske skader

Hvert år får rundt 3400 kvinner og et lite antall menn i Norge brystkreft. God behandling gjør at rundt 90 prosent overlever, men én av tre får senskader. Senskader er fysiske og psykiske plager forårsaket av cellegift, strålebehandling og medisiner.

– Det vanligste er kronisk utmattelse, eller fatigue, forteller Unni Hansen.

– Mellom 30 og 40 prosent forteller at de rammes av utmattelse, og det er derfor det er så viktig for oss å få frem at det å være kreftfri betyr ikke at man er frisk. Når man er kvitt kreften er det mange som lurer på hvorfor man ikke er tilbake i jobb eller hvorfor man ikke lever som før, men for mange er det altså ikke mulig, legger hun til.

STØTTE: Kreftkoordinator i Fredrikstad kommune Laila Hamre (f.v.) og damene i Brystkreftforeningen i Sarpsborg, Fredrikstad og Halden, Bjørg Lystad, Vigdis Nilsen og Unni Hansen (foran) ser frem til en måned med Rosa Sløyfe-aksjon.

STØTTE: Kreftkoordinator i Fredrikstad kommune Laila Hamre (f.v.) og damene i Brystkreftforeningen i Sarpsborg, Fredrikstad og Halden, Bjørg Lystad, Vigdis Nilsen og Unni Hansen (foran) ser frem til en måned med Rosa Sløyfe-aksjon. Foto:

Sjekk deg selv

Senskader kommer i mange varianter (se faktaboks), og mange er usynlige. Mens noen påvirker nervesystemet, slår andre ut kroppslige funksjoner. Det er også vanlig å få psykiske problemer.

– Mange frykter tilbakefall, og det kan påvirke psyken noe voldsomt, forklarer Hansen.

Brystkreftforeningen bruker også måneden på å understreke viktigheten av å selv undersøke brystene for tegn på brystkreft.

– Jo tidligere man oppdager at man er rammet, jo bedre er det. Da kan det behandles fort, og sjansen for å bli kreftfri er mye større, sier Hansen.

Noen av senskadene som kan ramme brystkreftbehandlede

  • Kronisk tretthet/fatigue: rammer om lag 30–40 prosent av brystkreftoverlevere.
  • Nerveskader: kan oppleves som prikking, brenning, følelsesløshet i fingre og tær, hender eller føtter. I noen tilfeller kan man også oppleve muskelsvakhet, ustø gange og balanseproblemer.
  • Hjertesykdom: kan skyldes cellegiftbehandling, antistoffbehandling eller strålebehandling. Kan være reversibel og behandles, men ikke alltid.
  • Lymfødem: er store hevelser og væskeansamlinger som oppstår fordi drenasjen fra lymfene reduseres.
  • Kraftige hetetokter og nattesvette: er en vanlig bivirkning ved hormonbehandling som rapporteres av 60–95 prosent av de som får slik behandling.
  • Smerter i operasjonsarr, bryst og arm: 48 prosent rapporterer om smerte opptil tre år etter behandling.
  • Østrogenmangelsymptomer: er en bivirkning for de som står på langvarig hormonbehandling.
  • Nedsatt skulderbevegelighet: angis som vanlig forekommende.
  • Psykiske reaksjoner: avhengig av den enkeltes situasjon vil en kreftdiagnose medføre psykiske reaksjoner. Eksempler på dette er bekymring, frykt, uro, sorg og følelse av uvisshet.
  • Tidlig overgangsalder: kreftbehandling kan påvirke fertilitet negativt og gi tidlig overgangsalder.
  • Seksualitet: brystkreftbehandling kan gi nedsatt lyst både fysisk og psykisk.

Kilde: Kreftforeningen/Brystkreftforeningen

Støtter forskningen

Mandag startet lokallaget til Brystkreftforeningen den månedslange aksjonen med stand på Helsehuset i Fredrikstad. De neste fire ukene blir de å se på kjøpesenter, idrettsarrangementer og i bybildet, og de håper folk vil støtte innsamlingen også i år. I år blir det også markatur 21. oktober.

– Vi selger som vanlig sløyfer og andre produkter som viser at man støtter aksjonen. De innsamlede midlene går uavkortet til Brystkreftforeningen, og i år går midlene videre til forskning på senskader, sier Hansen.

Hvert år er det en ny designer av det som skal være årets aksjons-sløyfe, og i år er det Kari Traa som har fått det ærefulle oppdraget.

– Vi synes den har blitt veldig fin, og liker ekstra godt at den er formet som et hjerte, avslutter Hansen.

HJERTE: Årets sløyfe er designet av kulekjører, OL-vinner og klesdesigner Kari Traa.

HJERTE: Årets sløyfe er designet av kulekjører, OL-vinner og klesdesigner Kari Traa. Foto:

Artikkeltags