Ber om straks-penger til arbeid mot ekstremisme

Forebygge: Høsten 2014 ble det kjent at seks-sju unge menn fra Fredrikstad dro til Syria. På bakgrunn av det har kommunen gjort nybrottsarbeid innen radikaliseringsfeltet.

Forebygge: Høsten 2014 ble det kjent at seks-sju unge menn fra Fredrikstad dro til Syria. På bakgrunn av det har kommunen gjort nybrottsarbeid innen radikaliseringsfeltet.

Artikkelen er over 3 år gammel

Kommunens prosjekt mot radikalisering og voldelig ekstremisme er avsluttet. Men politikerne bes om å sette av 150.000 kroner i en strakspott.

DEL

Potten skal brukes dersom det oppstår nye lokale ekstreme miljøer, slik at kommunen raskt kan gripe inn ved behov.

Det kommer frem i rapporten om prosjektet mot radikalisering og voldelig ekstremisme som nå foreligger.

– Vi må være parat

Rapporten skal opp til politisk behandling i oppvekstutvalget neste uke.

Det er prosjektleder Erik Kruse som skriver i saken til politikerne at strakspotten bør være på 150.000 kroner. Dette er midler som ikke ligger i budsjettet.

– Det er ikke mye penger, men vi må ha nok til å kunne gjennomføre tiltak raskt. Ekstreme miljøer kan konsolidere seg fort, og da er det greit å ha penger til å sette i gang og at det ikke blir et spørsmål om kroner, sier Erik Kruse til Fredriksstad Blad.

– For selv om antall fremmedkrigere er gått ned, tilsier verken den internasjonale eller nasjonale situasjonen at dette er et problem som har gått over. Bevegelsene er der, og det rører seg i det høyreekstreme miljøet. Derfor må vi være parat.

Det var sommeren 2015 at Fredrikstad kommune fikk midler fra staten til å starte et prosjekt mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Prosjektet ble avsluttet i desember 2016.

Var bakpå

Midlene ble gitt fordi det høsten 2014 var flere gutter og unge menn som reiste fra Fredrikstad til krigsområdene i Syria og Irak.

Noen er kommet hjem igjen, av disse er noen tiltalt og dømt etter terrorlover og sitter fengslet, mens andre er omkommet, står det i saken til politikerne.

I tillegg kommer flere som har vært i faresonen for å bli radikalisert.

Var prosjektleder: Erik Kruse, tidligere i ungdomsteamet, ledet prosjektet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Nå er ha gått over i en stilling som forebyggende koordinator (SLT-koordinator).

Var prosjektleder: Erik Kruse, tidligere i ungdomsteamet, ledet prosjektet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Nå er ha gått over i en stilling som forebyggende koordinator (SLT-koordinator).

– Vi har jobbet veldig hardt i prosjektperioden, også for at arbeidet ikke skal renne ut i sanden nå som prosjektet er avsluttet. Vi vil ikke at innsatsen skal være et blaff, påpeker Kruse.

– Vi var i bakkant den gangen i 2014 og er ikke fornøyd med at vi ble overrasket over situasjonen da, sier han med henvisning til Syria-farerne fra Fredrikstad.

Rundt 60 henvendelser

I prosjektet har kommunen bygd opp et system som skal forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme og gripe inn ved bekymring.

Det er etablert rutiner for hva man skal gjøre, skapt et nettverk med mange samarbeidspartnere, blant annet religiøse miljøer, og det er opprettet en bekymringstelefon.

– Vi har fått under ti henvendelser på telefonen, men synes likevel det er viktig å beholde den. Terskelen skal være lav for privatpersoner å ta kontakt, fremholder Kruse.

Koordineringsgruppen som ble startet i prosjektet, har imidlertid fått flere direkte henvendelser; i underkant av 50. Mange har kommet etter at gruppen har holdt kurs og foredrag i kommunale virksomheter og organisasjoner.

Få saker nå

– Det har vært alt fra henvendelser fra politiet om hjemvendte fremmedkrigere til bekymring om ekstrem religiøsitet, om høyreekstreme og voldelige tendenser og en rekke mindre bekymringer, forklarer Kruse.

– De fleste sakene har vi avklart ved håndtere dem på virksomhetsnivå. Det er hovedsakelig skole, barnehage, Nav, barnevernet og politiet som har henvendt seg.

Kommunen er forsiktig med konkrete opplysninger om personene de har vært eller er i kontakt med.

Men Kruse påpeker at antallet saker de jobber med nå, er lite.

Vil ikke ha hjelp

I saken til politikerne fremkommer det at flere radikaliserte ikke ønsker hjelp. Erik Kruse erkjenner at dette er en gruppe som er utfordrende å hjelpe.

– De har vært gjennom avhør og hatt kontakt med politiet. De er lei av offentlig innblanding, og når vi kommer som kommune med våre tiltak, er det lett å få nei, sier han.

– Og vi kan jo ikke tvinge noen til å ta imot hjelp.

Undervisningsopplegg på ungdomsskoler, workshops og debatter med elever fra videregående er noe av det kommunen vil videreføre fra prosjektet, nettopp for å skape gode holdninger.

– Dette er god ekstremismeforebygging, mener Erik Kruse.

– Vi skal jo ikke være et meningspoliti og tvinge noen til å ha andre meninger enn de har, det grenser opp mot ytringsfriheten og religionsfriheten. Men vi kan si at vi reagerer på de meningene de flagger. Og vi har et tydelig samfunnsmandat som går på blant annet menneskerettigheter og demokrati.

Artikkeltags