Magnhild Bråthen ble 91 år gammel.

Tusenvis av norske skoleelever har hørt henne fortelle om sine opplevelser i fangenskap, skriver NTB.

Bråthen har vært med på nesten hundre reiser tilbake til leiren Ravensbrück for å fortelle nye generasjoner om grusomhetene hun opplevde under 2. verdenskrig.

Ble krigsfange

– Magnhild var en viktig person for å gi ungdommer innsikt i hva som skjedde under 2. verdenskrig, sier ordfører i Råde, René Rafshol, til Fredriksstad Blad onsdag kveld.

– Jo lenger det har gått siden 1945, desto viktigere har bidraget hennes vært. Magnhild var også en viktig bidragsyter ved 8. mai-markeringen i Råde. Råde er i sorg i dag, uttrykker han.

Fredriksstad Blad har intervjuet Råde-kvinnen en rekke ganger, senest i april i fjor. Da skulle hun dra til Tyskland i forbindelse med markeringen av at det var 70 år siden frigjøringen av konsentrasjonsleirene Ravensbrück og Sachsenhausen.

– Det går nesten ikke an å beskrive hvordan det er å være der. Det er et sted hvor jeg kan gå og gråte selv om jeg jo ikke har noe å gråte for, sa Bråthen i intervjuet.

Det var da 72 år siden den uskyldige ungjenta helt tilfeldig endte som krigsfange. Hun var 18 år da tysk og norsk politi ankom familiegården i Våler i mars 1943, der to menn hadde leid seg inn for å ta ut glimmer i fjellet.

Hardt arbeid og minimalt med mat

Da Magnhild Bråthen låste opp døren til leieboerne på kommando fra politiet, viste det seg at det hang en tiur på rommet deres.

– Og den skulle ikke ha vært der, fortalte Bråthen, som sammen med far og bror litt senere ble fraktet til Fredrikstad fengsel i Gamlebyen på grunn av denne episoden.

–Jeg var en glad jente, men da var det slutt. Jeg bare gråt og gråt, ropte på mamma og spurte hva jeg hadde gjort, sa hun.

Mens broren ble løslatt og faren kom hjem etter noen måneder i fengsel, endte Bråthen som krigsfange i drøye to år.

Det startet med to måneder i Fredrikstad fengsel, før ferden gikk videre til Grini – og deretter Ravensbrück i Tyskland. Der var det hardt arbeid, kulde og minimalt med mat.

Mistet ikke håpet

– Ravensbrück inneholder så mange fryktelige historier fordi det var barn og kvinner som satt der. Men Magnhilds fortelling er unik fordi hun også hadde med seg de små positive glimtene. Hun formidlet et håp midt i det svarteste mørke, sier Ole Johnny Hansen, daglig leder i Hvite Busser, til NTB.

Bråthen bidro som tidsvitne både for denne stiftelsen og for Aktive Fredsreiser, som hun var på tur med så sent som i desember.

Hansen forteller at Bråthen også hadde planer om å bli med på reise igjen til sommeren. Nå er det ikke flere tidsvitner som er med på reisene til Hvite Busser, forteller han.

– Vi hadde håpet hele tida. Vi visste ikke om vi kom til å overleve, så da håpet vi, fortalte hun til NTB under besøket i Ravensbrück i fjor.

PS: Forfatteren Oddvar Schølberg ga i 2008 ut boken «Eplekarten i Ravensbrück» om Bråthens år i fangenskap.

I tillegg er hun et av tidsvitnene som har vært med i Karivold Film-dokumentaren «Kvinner i krig» (av Gunnar og Jonas Bjerketvedt samt Torill Stokkan), en dokumentar som løfter frem kvinnenes glemte innsats under siste verdenskrig.