Prisstigningen til værs – nå kan rentekuttet ryke

Av

Forhåpningene om et rentekutt ble nærmest drept gjennom den overraskende høye prisveksten i januar.

DEL

(Moss Avis) NETTAVISEN: Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at de totale prisene var uendrede fra desember til januar, men steg på årsbasis fra 1,4 prosent i desember til 1,8 prosent i januar. Reduksjon i prisene på klær og skotøy, skyldes salgsaktivitetene i januar.

Men den viktige kjerneinflasjonen (se definisjon nederst) steg fra desember til januar med 0,4 prosent. Det seneste året er økningen hele 2,9 prosent. Det er langt over Norges Banks om mål at denne prisstigningen over tid skal være på ca. 2 prosent.

En høyere prisstigning enn det øker isolert sett faren for renteøkninger, mens en lav prisstigning kan gi rentenedsettelse fra sentralbanken. Januartallene ligger altså godt over Norges Banks mål og gir ingen håp om rentenedgang.

Langt over forventningene

Handelsbanken hadde ventet en økning i kjerneinflasjonen på 2,0 prosent og det var også det markedet i gjennomsnitt hadde sett for seg. Norges Bank hadde spådd 2,2 prosent, slik at den underliggende inflasjonen i januar var langt høyere enn det forventningene skulle tilsi.

Nordea Markets skriver i en kommentar til tallene at januartallene overrasket stort på oppsiden. Tallet er langt høyere enn det både meglerhuset og Norges Bank ventet.

Mye av oppgangen ser ifølge Nordea ut til å bli drevet av en slags «catch-up»-effekt i form av en importert prisstigning som en stund har vært lavere enn kronesvekkelsen skulle tilsi.

Markedet har begynt å spekulere på et rentekutt fra Norges Bank, men med dagens tall kan vi trolig se langt etter det. Det skal sies at ekspertene før jul ventet at styringsrenten til Norges Bank på 1,50 prosent var ventet å bli ligget uendret i år og neste år. Men renteforventningene i markedet har falt på nyåret.

Engangseffekter

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank sier de to faktorene som vanligvis bidrar til store svingninger i inflasjonen, matvarer og flybilletter, ikke bidro denne gangen. Jullum mener at oppgangen i kjerneinflasjonen i januar i stor grad var drevet av engangseffekter og neppe vil fortsette å stige

Det er imidlertid liten grunn til å tro på en stor korreksjon i disse prisene utover året, så inflasjonen vil bli liggende høyere enn tidligere antatt ut hele 2020

Isolert sett betyr januaroppgangen til høyere rentebane når vi kommer til mars, altså en høyere forventet renteutvikling enn antatt. På den annen side blir dette motvirket av klart lavere vekstutsikter.

Jullum mener vi nok må se en oppgang i veksten før vi kan snakke om flere renteøkninger. Inntil videre kan altså låntakerne pustet lettet ut. Samtidig gjør tallene det svært vanskelig for Norges Bank å signalisere muligheter for rentekutt

Økte matvarepriser

SSB skriver i forbindelse med januartallene at matvarer viste en større prisøkning fra desember 2019 til januar 2020, enn i samme periode i fjor. Isolert sett bidro matvarer og alkoholfrie drikkevarer til økning i konsumprisene med en prisøkning på 2,9 prosent fra desember til januar.

Prisoppgangen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer skyldes blant annet oppgang etter salgsaktivitet på julerelaterte varer i desember.

I januar i fjor var det et prisras på klær og sko på hele 11 prosent. Det er altså normalt at prisene faller i årets første måned, blant annet som følge av salg på klær og skotøy. I desember i fjor var det et klart prisfall på mat og strøm.

Intet unntak

– Det er vanligvis januarsalg på klær hvert år, og januar 2020 er intet unntak. Prisnedgangen på klær observert i år var derimot svakere sammenlignet med prisnedgangen i fjor, forklarer rådgiver Kristian H. Myklatun i SSB.

Det var også et kraftig fall i strømprisene i årets første måned- Disse prisene falt med 10,8 prosent fra desember 2019 til januar 2020. Strømprisene viste kraftig fall, men det ble registrert en prisoppgang på nettleie. I januar i fjor var det en oppgang på 3,7 prosent.

Under har vi gjengitt prisutviklingen for de ulike gruppene de seneste tolv månedene:

Konsumprisindeksen (KPI) viser utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Endringen i KPI er et vanlig mål for inflasjon.

KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er et mål for underliggende utvikling i konsumprisene.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken