Verneplikt er bra for Forsvaret – og jentene

Jenter som gutter  kjemper seg gjennom gjørmeløypa for å å komme inn i Forsvaret.












                   



Aspiranter til Krigsskolen gjennomgående kjemper seg gjennom gjørmeløypa under Forsvarets opptak og seleksjon 2013

Jenter som gutter kjemper seg gjennom gjørmeløypa for å å komme inn i Forsvaret. Aspiranter til Krigsskolen gjennomgående kjemper seg gjennom gjørmeløypa under Forsvarets opptak og seleksjon 2013 Foto:

Av , og
Artikkelen er over 5 år gammel

Jenter! Nå er vi snart vernepliktige alle sammen! Jeg, og vi som allerede frivillig har signert denne verneplikten, og dere – født i 1997 og senere.

DEL

Kronikk

Tirsdag ble det vedtatt kjønnsnøytral verneplikt, og loven trer i kraft i januar 2015. Nå skriver vi historie!

p1413438058232.jpg

MARIE BRUDEVOLD

Jeg er så glad på Forsvarets vegne. Og på jentenes óg, og guttenes – de skal ha en bit av kaka de og. For hvor mange av dem har vel ikke irritert seg over at vi har hatt det privilegiet å kunne velge å snu ryggen til og gå, hvis vi ville, bare noen dager inn i rekruttskolen?

For å si det på sivil: Nei takk, denne kjolen passet meg ikke, jeg prøver en annen butikk. Og der sitter han, lengter kanskje ut, men har ikke noe valg, for Forsvaret vil beholde han.

Hvor mange gutter har ikke forbannet uniformerte jenter i sitt stille sinn, når andre har måttet bære sekkene deres fordi det har vært for tungt for dem? Og vi som er der frivillig og alt, vi drar inn av fri vilje, finner ut at utfordringene blir for tunge, og lar andre ta byrden for oss. Det går ikke an!

Og hvor mange ganger har jeg ikke hørt, fra kvinnelig befal riktignok, at vi må ikke klage, det forventes mer av oss jenter – vi som er her frivillig må gi alt.

Jeg tror ikke det blir noe lettere nå, ikke misforstå. Jeg tror ikke sekkene blir slanket noen kilo, og jeg tror ikke det kollektive hatet som soldater bærer i sine stille sinn ute på marsj forsvinner, og jeg tror ikke klagingen fra verken jenter eller gutter stilner, men nå står vi i det minste sammen om det – side om side.

Helt likt utgangspunkt vedtatt i lov, og dette kommer vi oss gjennom – sammen.

Nå er det heldigvis nye tider, det skal sies, og de fleste som fullfører førstegangstjeneste gjør det mest sannsynlig fordi de har lyst, og er motiverte. Vi er tross alt såpass mange som vil inn at det skal ikke så mye til for å slippe, og plasser nok til alle er det heller ikke, men noen få vil kanskje være der fordi de må også. Og da er det lov å sutre, uansett om du er gutt eller jente, for nå er vi likestilt. Vi er «tvunget» – sammen.

Jeg tror dette blir fint for utstyret også. Nå må Forsvaret tilrettelegge, og tilpasse, endelig. De gigantiske sekkene som ikke passer, uniformene som ser ut som firkanter, hvis de ikke allerede har blitt tilpasset – det er tross alt tre år siden jeg fullførte min egen førstegangstjeneste, så må de nå sees på jenteryggene, på formene og kroppene våre, og de må justeres, oppgraderes og passe. For det var ingenting ved våre enorme sekker i 2010 som passet en eneste jentekropp.

Jeg har aldri hatt noen brennende mening om kjønnsnøytral verneplikt selv, men når vi nå får den, kjenner jeg meg glad. Jeg er glad for at flere jenter blir «tvunget» til å se hva Forsvaret er, hvilke muligheter vi har der, og at de i beste fall får utdelt en uniform, og marsjerer gjennom noe de senere vil se på som sine livs opplevelser. Med utgangspunkt i plikt eller ei.

Jeg hadde ikke noe grunnlag for å bli militær jeg heller. Ingen i familien har gjort noen karriere der, pappa og bestefars militærtjenester har jeg ikke hørt mer enn én setning om – til sammen, og jeg hadde verken fysikken, musklene, eller noen stor drøm om å tjene landet mitt. Jeg var bare nysgjerrig, og ramlet «tilfeldigvis» gjennom sesjon, ble tjenestedyktig, innkalt og takket ja fordi jeg fant ut på rekrutten at jeg elsket det.

Drømmene om å tjene landet og være en del av noe større falt på plass underveis. Og jeg tror det er mange jenter som meg selv. Mange som ikke er noen «typiske» militærjenter, og som ikke har peiling på hva det vil si.

Jeg tror det er mange som går glipp av det jeg nå ser tilbake på som mitt livs beste valg – førstegangstjenesten, fordi de ikke vet. Eller fordi de ikke tror det er noe for dem. Nå må de iallfall kaste et blikk, og det er mer enn hva jeg hadde gjort hvis jeg ikke hadde snublet inn i rekkene ved en relativt spontan tilfeldighet.

«Typiske» militærjenter gleder jeg meg også til vi kan sette en strek over. Jeg håper iallfall den kjønnsnøytrale verneplikten kan bidra til å vise at vi er alle slags jenter i uniform, alle slags mennesker. For hva er en typisk «militærjente», egentlig? Svaret på det kan jeg kun skrive i egen erfaring, og den erfaringen er: hun er maskulin.

Hun har kort hår, hun er robust, tettbygd, og hun kjører mest sannsynlig i den andre fila. Hun er ikke noe en snur seg etter på gata, heller, har jeg blitt fortalt. Hun er sånn og sånn, og hvis ikke tror de nesten ikke på deg når du sier det. Bildet de har av meg når jeg sier at jeg er militær er et helt annet enn det som fysisk står foran dem, og det bildet håper jeg vi med denne uniformerte likestillinga kan få visket ut.

En militærjente skal ikke være «typisk» noe som helst. Kort hår, langt hår, tynn, kraftig, muskler, ikke-så-mye, en typisk militærjente er det hun er på innsiden, en som har motivasjon til å tjene landet sitt, en som er fokusert på å løse oppdrag på best mulig måte, en som er som en hvilken som helst annen soldat – gutt eller jente, «same same but different». Ikke definer oss nå i en stereotyp de fant på for hundre år siden, da miljøet var macho og maskulint, mye mer enn det er i dag. I løpet av de neste hundre bør den «typiske militærjenta» være erstattet med en «typisk soldat».

Jeg er glad for at Forsvaret nå får velge ut sine kvinner og menn blant de beste vi har, og ikke bare de beste vi har – av kun halvparten av oss. For utelukker du et helt kjønn, utelukker du også 50 prosent av de beste kandidatene, nå vil Norge-vårt heller få de aller beste soldatene – uavhengig av kjønn. De menneskene som er best til å fylle Forsvarets behov, og de beste til å løse oppdragene. Og det er et fantastisk steg fremover!

Jeg tror denne verneplikten er en bra ting, jeg, og jeg gleder meg til å se hva den gjør i praksis.

Artikkeltags