– Vær så snill, kom hjem til oss!

Moren og søsteren håper at de en gang får se sønnen og broren sin igjen. Halden-familien vil svært gjerne vite det hvis det er noen i det islamske miljøet som vet noe om broren eller hvor han befinner seg.

Moren og søsteren håper at de en gang får se sønnen og broren sin igjen. Halden-familien vil svært gjerne vite det hvis det er noen i det islamske miljøet som vet noe om broren eller hvor han befinner seg. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Lørdag for to uker siden opplevde en mor i Halden det verste marerittet en mor kan oppleve.

DEL
Da ringte sønnen hjem for siste gang. Noe av det siste hun har hørt sønnen si til henne er: «Jeg kommer aldri hjem, mamma. Det tror jeg du forstår».
Hun spurte hvor han var.
 
– Svaret var at han er i nærheten av Syria, forteller hun med stø stemme.
 
 
Vi treffer den fortvilte moren sammen med guttens søsken i et hus et sted i Halden.

Moren og guttens to eldste søstre fører ordet. De er preget, men forteller åpent om sin situasjon og fortvilelse. Noen ganger et lite smil. Andre ganger blanke øyne med en tåre i øyekroken.

En av søstrene viser oss et bilde av broren. De har et eneste håp når de går ut i lokalavisa, og det er at broren skal få lese dette.

– Vi håper jo å nå fram til han. At det kan røre et eller annet i han. Vi ønsker veldig å se han igjen og at han kommer hjem igjen, sier en av søstrene hans.

– Kan jeg noen gang bli glad igjen?

Mora legger ikke skjul på at hun går gjennom en livskrise.

– Jeg går jo og lurer på om jeg noen gang kan bli glad igjen. Det å ikke vite hvordan det går, er det verste. Det er ikke mulig å få noe kontakt. Facebook-profilen hans er slettet og mobiltelefonen er koblet fra. Uvissheten er uutholdelig og det er tungt uten han, sukker den fortvilte mora.

De er interessert i alt av opplysninger.

– Bare å få vite sånne små ting, som reiseruta, at han reiste med pass i sitt vanlige navn og lignende betyr mye, sier de.

Politiet har sagt at de ikke kan regne med å få noe informasjon fra Syria.

LES OGSÅ: De lokkes av aksept, våpen, sex og sharia 

– Vi vet jo ikke engang om han fortsatt lever, sier de.

Familien forteller at de går gjennom hele følelsesspekteret.

– Det er både sorg og redsel, forteller mora.

Søsknene innrømmer også at de har følt på sinne.

– Bærer ikke nag

– Men ingen av oss bærer noe nag til noen. Han er voksen og har tatt et valg. Vi er bare interessert i at han har det bra og vi er glad i han uansett, poengterer de.

Jeg burde kanskje forstått at noe var på gang, men hadde nok et håp om at det betydde at han kanskje var på vei «tilbake» til oss

En søndag for noen uker siden kom han på besøk. Da så mor og lillebror han for siste gang. 

– Han hadde vanlige klær og han hadde tatt skjegget. Vanligvis gikk han i kjortel og hadde langt skjegg.

– Jeg burde kanskje forstått at noe var på gang, men hadde nok et håp om at det betydde at han kanskje var på vei «tilbake» til oss.

– Han bakte pizza og spilte playstation sammen med lillebroren sin. Nå føles det som han sa ha det, sier moren.

– Jeg savner han, men prøver ikke å tenke på det hele tiden, sier lillebroren, som er den som virker mest preget i søskenflokken.

Konverterte i fjor

Broren bodde like utenfor Oslo og konverterte til islam på 17. mai for halvannet år siden. 

– Det kom som en bombe, medgir familien.

De forteller at sønnen og broren ikke er typen som bare hopper inn i noe, og tror derfor at det var en gjennomtenkt beslutning.

– Han var nok på søken, tror moren.

Ut fra hva han sendte oss, kan vi forstå at han synes det var en fin religion

De forteller at han var en del av det ekstreme miljøet i Bærum.

halden, islamist

SNILL SØNN OG BROR: – Han har alltid vært en snill og god gutt. Han har vært godt likt og hatt gode venner, forteller islamistens familie i Halden. (Foto: Steinar Øystad, Halden Arbeiderblad)

Han var med i Profetens Ummah og hadde omgang med Ubaydullah Hussain.

Denne gruppen anerkjenner kalif i Den Islamske Stat (IS, tidligere kalt ISIL) Abu Bakr al-Baghdadi som sin øverste leder.

Tør ikke å være sint

Hussain sto nylig tiltalt i en norsk domstol for å ha oppfordret til terrorisme, men ble frikjent i tingretten. Hussain hevder at majoriteten av de norske muslimene som har reist for å delta i borgerkrigen i Syria, er medlemmer av Profetens Ummah.

– Jeg er ikke sint på han. Det tør jeg ikke. Men jeg skulle gjerne snakket med han fordi han kanskje vet hvor sønnen min er, sier moren.

De tror gutten ble gradvis mer radikal. Han sendte noen fine videoer til søstrene sine.

– Ut fra hva han sendte oss, kan vi forstå at han synes det var en fin religion. Det han sendte oss var fine ting. Ikke noe ekstremt i det hele tatt, fastslår de.

Da han var i Halden, gikk han i moskeen på Busterud. 

Relativt nylig ble det slått fast at en haldenser med tilknytning til samme moské ble selvmordsbomber.

Selv om sønnen tok avstand fra Norge og norsk kultur, kuttet ut feiring av jul og bursdager, så kom han likevel nærmere familien etter at han konverterte. De forteller også at den håpløse situasjonen de befinner seg i, har knyttet familien tettere sammen.

Ekstrem bevegelse

IS er en av de mest ekstreme bevegelsene verden har sett i moderne tid og det er vanskelig for familien å se for seg at han deltar i det som foregår.

– Han har alltid vært en snill og god gutt. Han har vært godt likt og hatt gode venner. Han kan jo knapt slå i hjel en flue. Han var snill mot både mennesker og dyr. Jeg hørte på radioen at de sa at mange av dem som reiser ikke drar for å krige, men for å hjelpe, sier mora med håp i stemmen.

Hun bærer et kors rundt halsen.

– Jeg har min tro. Jeg ber «Fader Vår» mer enn fem ganger om dagen og tror det er sterkere enn det andre, sier hun.

 Han kan jo knapt slå i hjel en flue

Vi har forflyttet oss til Rødsparken for å ta bilder. Regnet sildrer og det er en trist høstdag. Moren smiler likevel da hun forteller: 

– Da han var liten, pleide jeg alltid å gå tur med han i vogna her. Det er så fint her. 

Sammen med datteren går hun ut på pynten. Utsikten utover byen og fjorden er betakende. Regnet avtar og de kan skimte en liten antydning til lysning i horisonten. Kanskje er det håp. Tross alt.

Roser støtteapparatet

Familien til den radikale islamisten forteller at PST (Politiets sikkerhetstjeneste) har vært inne i bildet siden tidlig i sommer. 

Samtidig fikk gutten pass i august, til tross for at PST var oppmerksomme på han.

– Jeg ringte politiet da han sa opp leiligheten sin. Likevel fikk han pass i slutten av august. Det synes vi er merkverdig. Noen burde tatt fra han passet, mener guttens mor.

Deres største håp er at han kommer hjem.

Vi tok kontakt med Yousef Bartho Assidiq som jobber med slike saker i noe som heter Minotenk

– Samtidig vet vi at også det vil bli vanskelig. Da vil han bli sett på som en trussel for Norges sikkerhet. Det har vi jo lest i avisene, sier de.

Familien har også vurdert å reise til Syria for å lete etter han, men har kommet til at det kan gjøre vondt verre. De håper at han i stedet får med seg det HA skriver og at han tar kontakt.

– Politiet har fortalt oss at de som reiser ofte er nysgjerrige og følger med på det som skjer hjemme. De lurer for eksempel ofte på om det blir skrevet noe om dem. Så vi tror han får lese dette, sier de.

Tatt hånd om

De to yngste søsknene bor fortsatt hjemme og går på skole i Halden. Skolene er varslet om den spesielle situasjonen.

– Vi er glade for at de to har støtteapparat både i form av helsesøstertjeneste og BUP på skolene sine, sier moren og de to eldre søstrene.

De er for øvrig fulle av lovord om det offentlige støtteapparatet.

– Dette skjedde jo på en lørdag. Vi tok kontakt med Yousef Bartho Assidiq som jobber med slike saker i noe som heter Minotenk.

– Han tok fatt i dette umiddelbart, og allerede på mandag hadde vi det første møtet på Familiens Hus. Det var et helt langbord fullt av mennesker, forteller de.

Det betydde mye for familien i den vanskelige situasjonen de befant seg i.

– Systemet virket, og vi falt i hvert fall ikke gjennom sikkerhetsnettet da.

Det opplevdes godt i den situasjonen de var i.

De trekker spesielt fram Assidiq og Karin Oraug fra Halden kommune. Politiet har også vært forståelsesfulle og familien er glade for kontakten de har med det lokale politiet.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:15.