Unge kan miste rushjelp

Vellykket prosjekt: Therese Z. Helgesen og Erik Kruse jobber med rusforebygging på fire ungdomsskoler.arkivfoto: geir carlsson

Vellykket prosjekt: Therese Z. Helgesen og Erik Kruse jobber med rusforebygging på fire ungdomsskoler.arkivfoto: geir carlsson

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Disse to ungdomskontaktene har hjulpet hundrevis av risikoutsatt ungdom. Nå kan tiltaket forsvinne.

DEL

Det var under rådmannens budsjettfremlegg i forrige uke at saken ble kjent:

Overrasket

Statens tilskudd til kommunalt rusarbeid skal ikke lenger øremerkes, men gå inn i kommunenes rammetilskudd.

Samtidig blir potten langt mindre enn den har vært. For Fredrikstads del betyr det en drastisk reduksjon i overføringene fra sju til 4,2 millioner kroner.

Neste år har kommunen dermed tre millioner kroner mindre å rutte med i det rusforebyggende arbeidet.

– Vi ble overrasket fordi vi hadde fått signaler om å få samme sum eller en styrking., fastslår kommunalsjef for utdanning og oppvekst, Kari Sørum.

– Vi tenker at dette ikke er greit.

Viktige midler

Kommunen har delt de statlige ruspengene mellom oppvekstseksjonen og seksjon for helse og velferd.
Rundt 80 prosent har gått til rusarbeid blant voksne, 20 prosent til tiltak for barn, ungdom og unge voksne.

– Midlene til dette forebyggende ungdomsarbeidet er veldig viktige for oss, sier Sørum.

Noe av det mest vellykkede innen ruspotten er tiltaket ungdomskontaktene.

Det startet i 2009 og er et lavterskeltilbud for å forebygge rus og andre sosialfaglige utfordringer hos ungdomsskoleelever. Ungdomskontaktene Therese Z. Helgesen og Erik Kruse jobber ved Kvernhuset, Cicignon, Borge og Vestbygda skoler.

Bistand på dagen

– Vi fyller et hull i tiltakskjeden, sier Erik Kruse.

– Vi tar tak i sakene som er for vanskelige å håndtere for skolene, men som ikke er alvorlige nok til å bli behandlet i psykiatrien eller meldes til barnevernet.

I løpet av de tre årene prosjektet har pågått, har Kruse og kollegaen Helgesen fulgt opp og hatt tett kontakt med 109 ungdommer og familiene deres.
I tillegg kommer mer sporadisk kontakt med flere hundre andre elever.

– Vi mener at det er viktig å videreføre vår jobb. Vi kommer raskt og tidlig inn i sakene, uten ventetid og byråkrati. Vi kan ta tak i ting der og da. Det er dumt å ikke satse på forebygging, uttaler Kruse.

Ikke noe lignende

Han hadde håpet at erfaringene fra de fire involverte skolene ville blitt nyttige for kommunens andre skoler.

– Men en annen konsekvens er jo at de ungdommene, foreldrene og lærerne som vi har hatt et tilbud til, nå ikke får andre tiltak. Det finnes ikke noe annet for denne gruppen, fremholder han.

Ungdomskontaktene jobber med to kategorier elever.

Den ene er de som ikke ruser seg, men står i fare for det eller sliter med andre ting som kan føre til rusavhengighet. Psykiske vansker eller høyt skolefravær kan være risikofaktorer.

Den andre gruppen er de som har et rusproblem.

Samtaler

– Våre tiltak er forskjellige samtaletilbud, både med ungdommen selv og med foreldrene. Vi holder også foreldregrupper, i samarbeid med cannabisprosjektet. Frivillig urinprøveoppfølging er et annet tilbud, forklarer Erik Kruse.

Ellers står det tverrfaglige samarbeidet med politi, helsesøstre, barnevern og skoler sentralt.

Gjelder alle kommuner

Fredrikstad kommune har også brukt ruspengene fra staten til et spleisetiltak med Østfold fylkeskommune. Nesten tre årsverk er satt av til sosialfaglige rådgivere ved byens videregående skoler.

Ett årsverk jobber dessuten med prosjektet Ung i Arbeid, som jobber for sysselsetting av unge voksne.

– Det er usikkert hva som skjer fremover fordi vi ikke har tatt stilling til hvilke av tilbudene vi må kutte ut dersom det ikke bevilges eller kommer mer midler, sier kommunalsjef Sørum.

I tillegg finnes det en rekke tiltak for voksne organisert under helse- og velferdsseksjonen som også nå står i faresonen.

NRK Østfold melder at fylkets kommuner totalt får ti millioner kroner mindre å rutte med i rusomsorgen neste år.

Artikkeltags