Tommy og Erik lever sine liv på gaten

Tommy Gløer Olsen (56, t.v.) og Erik Adam Aas (47) har ikke noe sted å bo. Kommunale tall viser at 117 personer i dag er registrert bostedsløse i Fredrikstad.

Tommy Gløer Olsen (56, t.v.) og Erik Adam Aas (47) har ikke noe sted å bo. Kommunale tall viser at 117 personer i dag er registrert bostedsløse i Fredrikstad. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Erik Adam Aas (47) og Tommy Gløer Olsen (56) ønsker seg det vi andre tar som en selvfølge: Et hjem med en seng å sove i.

DEL

Erik Adam Aas har vært bostedsløs siden november.

– Jeg sover ofte i parkeringshuset i Apenesfjellet. Der er det varmt. Av og til låner jeg en sofa. Ellers vandrer jeg rundt i byen natten gjennom – eller jeg sover litt på jernbanestasjonen, på en benk et sted, eller i et tomt hus jeg finner, sier han.

Leder for Fredrikstad kommunes helse- og velferdsutvalg, Frøydis Wroldsen, erkjenner at det gjør inntrykk å høre slike historier.

– Det er grusomt, sier hun til FB.

LES OGSÅ: – De står her klokken fem om morgenen.

– En belastning

– Tidlig i går morges ble jeg og flere andre kastet ut av Statens vegvesen. Vi hadde sovet i et bygg de eier, og ble oppdaget av en fyr som låste seg inn. 20 minutter senere kom han tilbake med politiet, forteller Aas.

Han sier kommunen er klar over at han av og til sover i parkeringshuset deres:

– Men de ser litt gjennom fingrene med det. Særlig når det er kaldt ute, sier han.

De gangene han har venner som forbarmer seg over ham, føles det ikke alltid like bra:

– Man føler seg som en belastning for vennene sine. Og det hender jo at man føler for å være alene der man bor. Dette er dessuten et miljø som i utgangspunktet ikke akkurat respekterer eiendomsretten, og man blir frastjålet det meste av det man har stort sett hele tiden, sier 47-åringen.
Alt han eier befinner seg i én enkelt koffert. Den flytter han rundt på alt etter hva som er hensiktsmessig.

Les også: Skrikende behov for kommunale boliger

Kjenner 10–15 andre

Aas tror at det i realiteten finnes husrom til svært mange av de bostedsløse:

– Jeg tror at spesielt kommunale boliger står for lenge tomme i påvente av å bli renovert slik at de kan leies ut til oss som er boligtrengende. Etter hva jeg har hørt, kan de fort bli stående tomme i opp mot et år før kommunen kommer i gang med utbedringer. Det er jo bare dumt. Standarden er kanskje ikke den aller beste, men det er uansett et bedre tilbud enn å sove på en benk i parken, sier 47-åringen.

Han kjenner til mellom ti og femten andre personer som er i samme situasjon som ham selv.

– Selv har jeg søkt kommunen om bolig nå for ikke så lenge siden, men jeg venter fortsatt på svar, sier han.

Aas er innom Varmestua sammen med kameraten Tommy Gløer Olsen (56) denne torsdag formiddagen. Han har også vært bostedsløs en stund.

– Jeg har ventet på å få et sted å bo i seks år, påstår han.

Er det kaldt, har jeg fire jakker på meg. I dag er det mildt, så nå har jeg bare tre

– Har det jeg står og går i

For tiden låner også han en sofa i ny og ne. Men primært sover han der det er trygt og varmt, og han har funnet seg et «hemmelig» lagerrom med en vifte som gir varme om natten. Han føler ikke at dette er et tilholdssted han kan benytte stort mer enn en gang iblant. Eieren vet at han oppholder seg der, men lar ham få lov fordi han er en grei kar. Bråket fra vifta kan Olsen leve med.

– Jeg begynner virkelig å bli lei av dette livet, sier han.

Én ting er at det er kaldt på denne tiden av året – men det er sannelig ikke greit å være våt heller:

– Da er det gjort. Da må man finne et sted å bli værende til klærne er tørre igjen. Jeg pleide å ha en brukbar garderobe med klær, men nå for tiden har jeg stort sett kun det jeg står og går i. Er det kaldt, har jeg fire jakker på meg. I dag er det mildt, så nå har jeg bare tre, sier Olsen og bretter opp skjortekragen litt ekstra.

Innbrudd for å overleve

Mye av kriminaliteten som forekommer i miljøet, skyldes rett og slett at folk ikke har et sted å bo, påpeker de to. Da går det fort med en og annen glassrute fordi man trenger et varmt sted å sove til neste morgen:

– Det er jo ikke noe skremsel i å få noen dagers fengsel for sånt, heller. Flott a' gett ... Da får man jo både mat og et sted å sove, sier Olsen.

– Jeg har også knust et vindu for å komme meg inn et sted jeg kunne sove, erkjenner han.

– Man blir en mester i å overleve etter hvert. Men det er stort sett også det eneste man gjør.

Les også: Dro på studietur til Stockholm

Følger romdebatten

Begge har fulgt med på debatten omkring romfolket. Etableringen av romleiren i regi av Fredrikstad kommune på Lisleby har Aas sine klare synspunkter på:
– De kommer hit, og «vips» så får de både mat, husrom, strøm og toaletter, sukker han.

For ham føles det ikke riktig, når så mange står uten tak over hodet i Fredrikstad. Han liker heller ikke at de tigger på gatehjørner rundt om i byen.

– Vi burde også få oss campingvogner som vi kan plassere i en leir et sted i byen, smiler han og kikker bort på Olsen – som nikker.

– Men da blir vi vel jaget rundt, akkurat som romfolket.

Olsen bemerker at det er «dyrt å være fattig:»

– Det blir gjerne en cola og et wienerbrød eller to her og der. Jeg har en god trygd, men hva hjelper det når det er så dyrt å leve som jeg gjør? Jeg kan jo ikke gå på Rema og handle to bæreposer med mat som jeg setter i kjøleskapet hjemme og forsyner meg av når jeg blir sulten, sier han.

På «si» livnærer han seg ved å gjøre noen småjobber i bytte mot mat og en sofa å sove på.

– Jeg vet at mange som trenger et hjem i Fredrikstad trenger botrening før de kan fungere i en egen bolig. Jeg får i alle fall være glad for at jeg ikke er en av dem, avslutter Tommy Gløer Olsen og tenner seg en ny sigarett.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken