Tøff kamp om få jobber

Camilla Bure Karlsen (29) fortviler.

Camilla Bure Karlsen (29) fortviler. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Tidligere i år ble det etterlyst 10.000 nye ingeniører. For kjemiingeniører, derimot, finnes det knapt noen ledige jobber å søke på.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Camilla Bure Karlsen (29) var ferdig utdannet for fire år siden. Sammen med seks andre studenter, gikk hun ut fra kjemiingeniørlinja på Høgskolen i Østfold i 2009. Ingen av dem fikk jobb direkte.

– Det etterlyses jo ingeniører hele tiden, men det virker som det er større behov for ingeniører innenfor elektro- og byggfaget, forklarer hun.

Søker man på ordene «kjemi» og «ingeniør» på søkemotoren finn.no (per 17.09.2013), kommer det kun opp to treff for Østfold. Fjerner man ordet kjemi, finner man hele 45 stillinger. Ifølge Bure Karlsen, er det heller ikke sikkert at de to kjemiingeniørstillingene som ligger ute, er relevante.

– Det kan være at andre ingeniørretninger også er å fortrekke, som ikke er innbygget i kjemiingeniørutdannelsen, for eksempel sveiseteknikk eller elektro blant annet. Kjemiingeniørlinja på Høgskolen i Østfold er også mye mer generell enn den er i for eksempel Stavanger og ved andre læresteder, hvor man kan velge andre retninger og linjer, sier hun.

Les også: Få jobber overskygger positive tall.

75 prosent sikret jobb

29-åringen fra Engelsviken jobber i dag som prosessoperatør for Ineos Norge AS i Porsgrunn. Det er en jobb hun ser seg godt fornøyd med.

– Da jeg var ferdigutdannet søkte jeg på omtrent alle stillinger jeg kom over. Alt fra ingeniørstillinger til operatørstillinger. Jeg er veldig fornøyd der jeg jobber nå, for jeg trives med å jobbe skift og ha en del fri. Men hvis man skal sammenligne jobben min med en jobb i butikk, for eksempel, er jeg blant dem som jobber på gulvet, mens de med ingeniørstillinger gjerne er ledere, forklarer hun.

I 2012 var tre av fire nyutdannede ingeniør sikret jobb før de var ferdig med utdannelsen. Da seks måneder hadde gått, oppga hele 92 prosent å være i jobb – de aller fleste i faste stillinger, viser tall fra Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (Nito).

Begynte på nytt studie

Nouri fra Oslo, er ferdig med en bachelor som kjemiingeniør ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Etter å ha søkt på flere jobber, er hun nære ved å gi opp. I høst startet hun på en ny utdannelse ved samme høgskole.

Jeg har søkt på mange jobber uten å få respons

– Jeg er veldig skuffet, for før jeg begynte på kjemiingeniørstudiene fikk jeg vite at omtrent alle som studerer for å bli ingeniører er garantert jobb. Jeg har søkt på mange jobber uten å få respons, så jeg føler egentlig at de tre årene jeg har brukt er bortkastet, sier hun.

– Jeg har startet på sykepleierutdanningen, for der er det også nesten garantert at man får jobb, men det er kjemiingeniør jeg drømmer om å jobbe som, forklarer hun.

Flere av dem hun studerte sammen med, sliter også på et trangt arbeidsmarked.

– Det er kun et fåtall som har fått jobb. Mange av dem jobber som labteknikere og har måttet flytte langt unna for å få jobb, sier hun.

– Ikke gi opp

Karriereveileder Mette Manus i Manus motivasjon mener det viktigste for mennesker som sliter på jobbmarkedet, er ikke å gi opp.

– Brenner du for det du er utdannet som, så må man ikke gi opp. Jeg er også sikker på at dem som tar en høy teknologisk utdannelse i dag, vil få jobb, men man må kanskje være villig til å flytte på seg. Og det er heller ikke sikkert at man får drømmejobben med én gang, men man kommer i alle fall inn i miljøet – og det er vel så viktig, forklarer hun.

Karriereveilederen mener samtidig at det å knytte seg til en bedrift underveis i studieløpet, kan være et smart trekk.

– Når man skriver en hovedoppgave, for eksempel, er det lurt å sikte seg inn på en bedrift som man er interessert i å være involvert i etter endt utdannelse.

Mangler 10.000 ingeniører

Tidligere i år gikk IKM-gründer Ståle Kyllingstad ut og sa at Norge mangler 10.000 ingeniører. Så prekært er behovet, at flere av dem som jobber som ingeniører i dag, ikke engang har ingeniørutdannelse.

– Behovet til næringen vår er veldig stort. 40 prosent av dem som jobber som ingeniører, er ikke utdannet ingeniører. Så stort er behovet for kompetansen, sa Kyllingstad den gang. Men selv om Norge etterlyser ingeniører, og da spesielt til elektronikk, og olje- og gassbransjen, er det altså også noen som sliter på arbeidsmarkedet.

– Noe av grunnen kan være at stillingsutlysningene som blir lagt ut er forvirrende. Jeg har ikke søkt på jobber på over to år, men da jeg var midt i prosessen synes jeg det var vanskelig å vite hva jeg faktisk kunne søke på, forteller Bure Karlsen.

Artikkeltags