Skrikende behov for kommunale boliger

Først ute: 20 boliger for vanskeligstilte, kan utvalgsleder Frøydis Wroldsen i helse- og velferdsutvalget kvittere ut i løpet av 2015. Det hjelper bare et lite stykke på vei. foto: lill Mostad
Det glefser nesten mot deg, gapet mellom behovet for og tilbudet om kommunale boliger i Fredrikstad.
For 116 barn og minst 400 voksne står på venteliste. 117 av disse er registrert bostedsløse. Tallene er fra siste telling i oktober 2013, inngår i boligsosial handlingsplan for de fire neste årene.
LES OGSÅ: Flere søker kommunal bolig.
Få planer
Så langt er listen over prosjekter på trappene ganske kort: I løpet av neste år skal 20 boliger for vanskeligstilte stå klare til innflytting i Traraveien 19. I tillegg er 14 boliger innen psykiatri under oppføring på Begby, og 16 boliger planlegges på Rekustad og Brønnerød.
Litt lenger ut i horisonten venter trolig også utleieboliger på Manstad. Utfordringene er store og tallene vokser hurtigere enn man har sett for seg: I 2011 lød prognosene fra PriceWaterHouse Coopers på et forventet behov på 317 boliger frem mot 2015. I begynnelsen av 2014 er behovet allerede langt høyere. Det betyr at utbyggingstakten må opp, ifølge handlingsplanen.
Snus på hodet
– Nå må du oppføre deg ordentlig for å få en ledig bolig. Det er kanskje ikke så lett å «oppføre seg» på en forventet måte når du bor på gaten, illustrerer Anita Gretland Karlsen i Fredrikstad kommune.
Ett av tiltakene som gjennomføres som prøveprosjekt, dersom planen vedtas som den ligger, vil snu opp ned på hvordan brukere møtes i kampen om bolig. Nå skal modellen «Housing first», eller bolig først, testes ut. Det betyr kort sagt at tilbudet skal tilpasses brukeren i stedet for motsatt. I dag må boligtrengende tilpasse seg den boligen som er ledig, for å få eget tak over hodet. Denne innfallsvinkelen må endres, heter det i planen: hvilket tilbud som gis, må ta utgangspunkt i brukerens behov.
Trenger mer hjelp
Handlingsplanen beskriver ikke bare den vanskelige situasjonen for dem som står utenfor boligmarkedet, som barnefamilier som bor altfor trangt eller i svært dårlige hus. Den beskriver også at ikke alle beboere i kommunale boliger får et tjenestetilbud de har behov for. Særlig gjelder det de som har problemer knyttet til både rus og psykiatri.
De fleste bor i leiligheter uten bemanning og havner lett i konfliktfylte situasjoner med naboer. De blir truet med utkastelse eller kastes ut. «Dette betyr gjentatte nederlag for personer som er syke og trenger hjelp», heter det i planen. Konklusjonen er tydelig: både antall ansatte og tiden ansatte er til stede må økes.
LES OGSÅ: Øker husleien for å sette boliger i bedre stand.
Må gjennomgås på nytt
I handlingsplanen for 2013–2016 er det vedtatt å skaffe totalt 202 boliger, men nye runder må til før bygging og kjøp kan iverksettes. Ifølge den nye handlingsplanen har prisstigning i byggebransjen gått mye raskere enn utbyggingstakten, slik at de planlagte kostnadene er gamle og dermed for lave.
Husbanken har gitt tilskudd basert på lavere priser i planleggingsåret. Samtlige prosjekter må dermed gjennomgås, både for å vurdere den vedtatte investeringsplanen opp mot reelle kostnader, og for å tilfredsstille nye krav til utbyggingen. I den vedtatte investeringsplanen ligger 185 nye boenheter, men man har ikke justert for prisstigningen.
Og i står det svart på hvitt: Prosjektene som er foreslått i investeringsplanen vil bare dekke i underkant av 50 prosent av det innmeldte behovet, så planlegging av flere prosjekter i fireårsperioden er nødvendig. Siden kommunen også har lav dekningsgrad for sykehjem og omsorgsboliger, øker også behovet for tjenester som gjør eldre i stand til å ble hjemme lenger.
Et bedre koordinert bolig- og tjenestetilbud er også nødvendig, påpeker utvalgsleder Frøydis Wroldsen i helse og velferd til FB.
– Det er ingen tvil om at vi står overfor store utfordringer, sier hun.
Utvalget behandler saken den 12. februar.
Kommentarer til denne saken