Mange tar friår uten å ane hva det koster dem

Har reist mye: Per Arne Skjeggestad har reist på lange seilturer før, men turen til Senegal blir den lengste til nå. Begge foto: Privat

Har reist mye: Per Arne Skjeggestad har reist på lange seilturer før, men turen til Senegal blir den lengste til nå. Begge foto: Privat

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

I en First 42'-seilbåt fra 1981 skal Per Arne Skjeggestad (53) rette baugspissen mot Dakar i Senegal. Men han tar deler av jobben med på veien.

DEL

Helt siden han var 16 år gammel, har Per Arne Skjeggestad hatt en drøm om å reise på en veldig, veldig lang seiltur. Nå, i en alder av 53, følger han endelig drømmen til dørs.

– Det ble vel litt sånn at muligheten dukket opp. Det gikk plutselig an å reise uten at vi fikk altfor store økonomiske konsekvenser. Jeg må ta med meg litt av jobben på turen da, sier Skjeggestad.

Besøker gatebarn

Per Arne Skjeggestad har jobbet som leder av Utekontakten i Fredrikstad i mange år. Utekontakten er et taushetspliktbelagt tilbud til ungdom som trenger hjelp.

Målet for seilturen er Dakar i Senegal, hvor Skjeggestad skal besøke «Avenir de L'enfants», som er et tilsvarende tilbud til gatebarn, som selvfølgelig arbeider under helt andre forhold.

Kona på laget

Totalt er de tre mennesker som skal seile til Dakar – og deretter gjennom flere land, som blant annet Brasil, Venezuela og Karibien. Det er Skjeggestad selv, kona Lone Skjeggestad og en ungdom.

– Er kona di like klar for dette som du er?

– Hun er det nå. Hun har ikke alltid vært det, småler Skjeggestad.

– Men vi er enige om at det er en god idé for oss. Det er et avbrekk i livet, og det er viktig, slik at man ikke går seg fast i de atferdsmønstrene man har på land. Man får et annet perspektiv på tilværelsen, sier han.

Hvordan det blir å oppfylle drømmen vet han selvsagt ikke ennå, men han gleder seg stort.

– Det er en mulighet vi ikke kan la gå fra oss, så jeg må gjøre det beste ut av den.
Reisen starter 17. august, og utseilingen blir fra Andersen-slippen på Vikane, i selskap med Fredrikstad seilforening, hvor de selv er medlemmer.

Et år er ikke så lenge

Per Arne Skjeggestad er ikke redd for å «gå glipp av noe» her hjemme på det året de er vekk.

– Jeg føler at det å være ute og oppleve ting og utforske verden det er det som er å leve. Jeg har reist mye tidligere og seilt mye tidligere. Det blir selvfølgelig en overgang, men ett år er jo ikke så veldig lenge. – det er litt avhengig av hvordan man ser på det, mener Skjeggestad.

Og han har jo kona si med.

– Vi håper å få besøk av barna og sånn i jula – på Kapp Verde. I tillegg holder jo kontakt på sosiale medier.

De skriver også en blogg fra turen, som legges ut på en egen hjemmeside.

Havnesjefen sa opp

Roar Bekkelund, som i en årrekke har vært havnesjef ved Borg Havn, sa opp jobben for å dra på jordomseiling.

Roar Bekkelund og samboeren Trude Kristin Hansen ble omtalt i Fredriksstad Blad for snart to uker siden, i forbindelse med deres avreise. I forkant av turen hadde de brukt en million kroner på å istandsette båten.

– Dette er et eventyr. Vi skal se nye steder i verden, møte nye mennesker og nyte naturen, sa Hansen til FB den gang.

Deres reise skulle omfatte vestkysten av Afrika og deretter over til Buenos Aires og Sør-Amerika.

– Rundt nyttår regner vi med å være i Buenos Aires. Men ingenting er hugget i sten. Hvor lenge vi blir på steder spørs på hvordan vi trives, sa Bekkelund. De regner med å bruke tre år på jordomseilingen.

Friår mye dyrere enn folk tror

Mange glemmer at man mister pensjonsoppsparing når man tar et friår. Og de unge risikerer å komme dårlig ut på boligmarkedet.

Det forteller forbrukerøkonom og kommunikasjonsrådgiver i DNB, Vidar Korsberg Dalsbø.

Uten at han kan komme med sikre tall på hvor mange nordmenn som velger å ta et såkalt sabbatsår ser han en tendens til at flere og flere velger å gjøre det.

– Skulle jeg gjette, er det et fenomen som for alvor begynte å oppstå med «Lonely planet»-generasjonen på 90-tallet, opplyser han.

Dalsbø er bekymret over at mange reiser på årelange turer, og kun kalkulerer med hva slags forbruk de vil ha – ikke hva slags tap de eventuelt vil lide.

– Man mister et helt år med pensjonsopptjening, og det gjør at man eventuelt må jobbe et år ekstra før pensjonstiden.

Han tror at å vente til man er litt eldre, er et bedre alternativ enn å reise ut rett etter studier.

– Da sitter man litt bedre i det. Det å komme ut på boligmarkedet hvis man har brukt opp all oppsparingen sin, er veldig vanskelig, og man havner fort bakerst i køen, forteller Dalsbø.

Han sier derimot ikke at friår ikke er å anbefale.

– Man skal bare være bevisst på de valgene man tar, sier han.

Artikkeltags