«Kvinner som bør voldtas»

Til salgs: Eksempler på hvordan kvinner er fremstilt i reklame. Netthets mot kvinner er oftere seksualisert og voldelig enn hets mot menn, skriver Randhild Fjellro.

Til salgs: Eksempler på hvordan kvinner er fremstilt i reklame. Netthets mot kvinner er oftere seksualisert og voldelig enn hets mot menn, skriver Randhild Fjellro.

Artikkelen er over 4 år gammel

Netthets mot kvinner er oftere seksualisert og voldelig, enn netthets mot menn. Hva kan det komme av? Spørsmålet stiller Ragnhild Fjellro, høyskolerektor i journalistikk ved Høgskolen i Østfold

DEL

Kronikk:

På diskusjon.no er det en som kaller seg «Gothminister». I sommer påsto han (eller hun) at unge jenter «tar seg selv altfor høytidelig. Om noen skulle kommentere dem og de ikke likte det, da er det hets, mobbing, sextrakassering osv. Men å kle seg halvveis naken og vrikke rundt som en fortapt pornostjerne, det gjør mange av dem gjerne». Hva får «Gothminister» til å trekke slutningen at jenter som diskuterer noe på nettet ellers pleier å kle seg halvveis nakne og vrikke rundt som fortapte pornostjerner?

Hva er en kvinne? Spørsmålet er alvorlig ment. Hva er en kvinne? Hun er et menneske, vil mange svare. Det er et godt svar. I vestlige språkkulturer er det dessuten tradisjon for å definere noe med det det ikke er. Da svarer man at en kvinne er ikke en mann.

Fysiologisk har menn og kvinner ulike kjønnsorganer, kvinnen kan føde barn og amme, og gjennom livet har de litt ulik produksjon av kjønnshormoner. Men er vi helt i mål med en slik definisjon?

For å komme nærmere målet kan vi se på de sosialt skapte oppfatningene av hva kjønn er. Tradisjonelt ble kvinnen i media framstilt som passiv. Hun var mer opptatt av relasjoner, enn sex. Hun hadde ofte rollen som et hjelpeløst, irrasjonelt offer.

Hva skjer når rollene byttes om?

Mannen ble derimot fremstilt som taus, hard, mer voldelig, mer opptatt av sex, selvsikker, handlekraftig og rasjonell.
Hvor kom disse oppfatningene fra? De kom ikke fra biologien. Ennå har ingen hjerneforsker klart å bevise fysiske forskjeller i menn og kvinners hjerner som skulle tilsi at de har ulike sosiale egenskaper, selv om mange medier liker å sitere folk som påstår det. Svaret ligger snarere et sted i landskapet av kultur, sosialisering, religion og politikk. Og media.

For hva er en kvinne? Vår tids medier har flere svar. Ennå finnes tradisjonelle fremstillinger av kjønn, men heldigvis ser vi også flere hjelpeløse menn. Flere menn som tar vare på relasjoner. Flere omsorgsfulle menn.

Samtidig ser vi flere voldelige kvinner. Og flere selvsikre, handlekraftige kvinner. Kvinnene erobrer stadig arenaer som før var forbeholdt menn. De kan være statsministre eller kriminelle. Direktører, overgripere eller professorer. Det ser rett og slett ut til at folk flest har skjønt tegninga, og innsett at alle sosiale egenskaper går på tvers av kjønn.

Men fremdeles brukes kvinnekroppen for å selge produkter. Halvnakne kvinnekropper ligger ennå over panseret på usolgte biler. De plasseres på en seng med sprikende bein, for å selge strømper. De legges i bakken, med fire menn over seg, for å selge klær. I nettavisene selger bilder av unge kvinnebryster inn saken om brystkreft, og kvinneromper selger inn oppslaget om treningsklær.

Forskning på damebladene har dessuten vist at deres forsidebilder etterligner pornografiens bilder. Det er blant annet dette som betegnes som pornokultur.

Hvilke oppfatninger av kjønn skaper disse bildene? Hva tenker vi om en halvnaken kvinne som holdes nede av en mann? Kvinnen som står med rompa i været, kvinnen som blotter puppene eller ligger i en seng med sprikende bein, åpen munn og et blikk som sier «kom å ta meg»? Hva uttrykker bildene om kjønn?

Her kan bildeanalysen hjelpe oss. Den kan få oss til å se at utsnittene av lår, romper, pupper og lepper reduserer kvinner til kroppsdeler som kan begjæres - av hvem som helst, når som helst.
Den kan gjøre oss mer bevisste på hvordan bildene konstruerer en virkelighet der kvinner reduseres til hjelpeløse ofre som kan straffes, til dukker som kan lekes med. Kropper som er til salgs.

I en slik konstruert virkelighet er det likevel vanskelig å forstå at en kommentator på nettet uttrykker hat mot «SV-damer», og «tenner av tanken på å kjøre en av dem hardt og brutalt i ræva, som for eksempel Inga Marte Thorkildsen. En forferdelig feminist som tydeligvis trenger en god dose pikk».

Det er også tungt å ta innover seg at stortingspolitiker og blogger Heidi Nordby Lunde får kommentaren «Du burde voldtas. Du skal voldtas».

Men er det ikke nettopp slike kommentarer nettdebattanten «Gothminister» mener to profesjonelle politikere bør tåle, fordi de ellers sikkert vrikker rundt som fortapte pornostjerner?
I så fall har vi en jobb å gjøre. Du også!

Artikkeltags