Lærerne har tatt streikevåpenet i bruk. Det bør alle ha fått med seg – også de som ikke merker det direkte på kroppen i hverdagen.
Selv har jeg et ambivalent forhold til konflikten.
Jeg har stor forståelse for lærerorganisasjonenes standpunkt. Men det som bekymrer meg, er hvordan resultatet av konflikten vil ramme meg, en journalist i FB, og ferdig med barn i skolealder.
For jeg er slett ikke ferdig med skolen. Jeg har nemlig en kone, pluss to søstre som er lærere.
Med mer tvungen arbeidstid for lærerne, vil jeg slå i bordet om jeg hører om prøver som må rettes i løpet av helgen og annet gnål om forberedelser helgen må brukes til. Ungene får heller vente noen dager ekstra!
Også er jeg i tvil om hvordan tvungen arbeidstid vil slå ut på familielivet.
Kona mi er helt all right, men noen ganger er det deilig å være kvitt henne. Og det må det jo bli mindre anledning til?
Ikke skal hun stikke av gårde til foreldremøter og foreldresamtaler etter vanlig arbeidstid. Slutt på overnattingsturer med elever i skog og mark må det jo også bli. Ettermiddag og kveld skal ikke lenger brukes til å legge opp til idretts- og friluftsdager.
Og når en mor ringer hjem på kveldstid for å høre om 13-åringen, som for første gang har fått mensen, kan slippe gym – er det bare å henvise til morgendagens kontortid.