Kommentar:

Aller først; denne kommentaren skal ikke omhandle hvorvidt det er umulig å leve godt som nærmeste nabo til romleiren i Kiæråsen på Lisleby. Det vil være en personlig vurdering som kun kan tas av den som faktisk er nærmeste nabo. Og i den mye omtalte saken om Lislebyveien 101B er konklusjonen til familien som har bodd i huset i 23 år, at det har blitt ulevelig der for dem. Årsakene er beskrevet i minste detalj i en 31 siders «logg» over familiens opplevelser fra de siste ti måneder. Loggen forteller både om problemer med romfolket tvers over gaten, og om familiens blandede erfaringer med kommunal saksbehandling, kommunens byråkrater og politikere. Det er noen av de sistnevnte denne kommentaren henvender seg til.

Det er lett å forstå at denne saken har blitt en hodepine for politikere som tidlig i år argumenterte og stemte for å flytte romleiren fra Øra til kommunens tomt i Kiæråsen. Det skjedde etter dokumenterte problemer med kriminalitet i industriområdet rundt leiren, og massiv frustrasjon hos bedriftene i nabolaget. Flyttingen fremstod sånn sett som fornuftig. Med ett unntak: Få meter fra leiren lå et hus, klemt inne mellom Lislebyveien og jernbaneskinnene. Familien som bodde der hadde flere kritiske merknader til nabovarselet om etablering av leiren. Men kritikken ble avvist av kommunens administrasjon, og de romleir-positive kommunepolitikerne fikk således bekreftet at det var fattet et fornuftig vedtak.

Les også: Bjørnar Laabak vil ha alle fakta på bordet om huskjøpet

Familien i Lislebyveien 101B, som i sin «logg» understreker at de både unner romfolket hjelp og at de aldri har hatt problemer med å bo i et område av byen med en stor andel innbyggere fra alle verdens hjørner, gir seg imidlertid ikke. De krever at kommunen skal kjøpe huset fra dem. Kravet blir utradisjonelt nok fremmet for ordfører Jon-Ivar Nygård.

Og her blir hodepinen en reell kattepine for de styrende politikerne i Fredrikstad. Dersom huset skulle kjøpes med en slik begrunnelse, vil det samtidig bekrefte at ignoreringen av familiens merknader til nabovarselet var en feil. Men aller viktigst; det ville blitt et politisk nederlag å måtte innrømme at plasseringen av romleiren har påført en uskyldig familie både lidelse og et fremtvunget skifte av bosted. For ikke å snakke om at kjøpet ville gitt kommunen og dens innbyggere nok en utilsiktet ekstrautgift.

Men så - som ved et trylleslag - kommer en annen løsning på bordet: Kommunen kjøper huset fordi de trenger det i sin boligmasse!

Huset passer perfekt fordi det er i god stand, er nyoppusset, har flere soverom og er relativt rimelig. Både kommunens virksomhetsleder i boligforvaltningen og ordføreren benekter overfor FB at kjøpet har noen som helst sammenheng med beboernes ti måneder lange kamp mot romleirens plassering.

Lislebyveien 101B skal altså brukes til bosetting av folk som ikke har økonomi eller evne til å skaffe seg bolig på egen hånd. Det at huset er attraktivt blant annet på grunn av flere soverom, må forstås som at det passer fint for barnefamilier.

Lislebyveien

Se på bildet over. Huset ligger kloss inntil den trange, fortausløse og tett trafikkerte Lislebyveien. Husets hage grenser til jernbanesporene, der tog passerer i høy hastighet flere ganger i timen. Nærmeste skole ligger cirka halvannen kilometer unna. To eiendomsmeglere Fredriksstad Blad har snakket med vil ikke betegne huset som beliggende i et barnevennlig strøk.

Denne uken kom det også for en dag at vinningskriminaliteten på Lisleby har økt 50 prosent mer enn i resten av kommunen i 2014 - samtidig som den har gått merkbart ned på Øra etter at romfolket flyttet. Da skulle man kanskje tro at det var politisk klima for å si det som det er? At en romfolkleir dessverre gir mer kriminalitet i sitt nærområde. At det var feil å ikke ta større hensyn til at leiren i Kiæråsen havnet få meter fra et bolighus. At huset ble kjøpt for å løse en fortvilet situasjon for naboene.

Det er bare ved å være åpne og ærlige om slike ubehagelige problemstillinger at vi kan angripe dem med troverdighet.