– Fredrikstads viktigste landemerke

Fredrikstad-brua: Er et landemerke med historisk sus. Det er godt synlig i det omkringliggende landskapet og har sterk symboleffekt, mener de vi har snakket med.

Fredrikstad-brua: Er et landemerke med historisk sus. Det er godt synlig i det omkringliggende landskapet og har sterk symboleffekt, mener de vi har snakket med.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Byens landemerker speiler Fredrikstads historie og samtid, og vekker følelser og minner hos oss som bor her eller kommer hit.

DEL

Nei, vi har ikke noe Eiffel-tårn eller Frihetsgudinne, men vi har bruer og bygninger som ruver i terrenget og kan ses flere kilometer unna. Vi har landemerker som betyr noe for oss som har tilknytning til Fredrikstad med omegn, som vekker minner eller følelser med en gang vi ser dem.

Puttesund bru er ett eksempel. Den binder sammen Fredrikstad med øyriket Hvaler. Rolvsøysund bru markerer kommunegrensen mellom Fredrikstad og Sarpsborg.

Kranene på det gamle FMV-området vitner om fortiden. Gamlebyen er en halvstjerne fra oven, eller et vakkert syn fra fergen, mens sykehuset på Cicignon er en mastodont av en høyreist, gul bygningsmasse – med uavklart skjebne når innmaten flyttes til Kalnes.

Eller Fredrikstad-brua: byens kanskje fremste symbol.

– Vårt viktigste landemerke er Fredrikstad-brua, sier filosof Eva Løveid Mølster (41).

FBTV: Slik har du aldri opplevd Fredrikstad før.

 

– Brua er spesiell

Hun bor på Fjellhamar i Lørenskog, men er oppvokst i Gamlebyen og har fortsatt nær familie der. Når hun, mann og tre barn kommer i familiens bil, har tatt av fra E6 ved Råde og kjører inn i Fredrikstad, da er det Fredrikstad-brua som gjelder.

Fredrikstad ligner alle andre byer, men brua er spesiell

– Det er alltid den vi ser etter, sier Mølster, og legger til: – Fredrikstad ligner alle andre byer, men brua er spesiell.

Et merke for sjøfarende

Men hva er et landemerke? Ifølge nettleksikonet Wikipedia var det opprinnelig et punkt på land som man kunne styre etter når man var ute på sjøen. Og mange sjøkart er utstyrt med tegninger av landemerker slik de sees fra havet, som typiske fjell og fyrtårn.

I dag blir landemerke mye brukt om iøynefallende bygninger og landformasjoner som vi kan se fra lang avstand, også når vi er på land.

Fredrikstad-brua har hatt en viktig funksjon i Eva Løveid Mølsters liv. I ungdomstiden var brua den viktigste forbindelseslenken mellom det nattlige utelivet på vestsiden av elva og hjemmet i Gamlebyen. Hun har gått og syklet over det svimlende byggverket mange ganger etter at fergen hadde sluttet å gå for kvelden.

For den nå voksne filosofen vekker Fredrikstad-brua og andre landemerker tanker om identitet og visuelle uttrykk.

– Landemerker er som et velkomstskilt på døren, eller om du vil, som en rød løper, sier Mølster.

Gjenspeiler tiden

Hun ser også at det norske særtrekket til enhver tid gjenspeiler seg i landmerkene.

– Vi har tradisjonelt vært lavmælte her i Norge. For 30 år siden satte vi heller et levende lys i vinduet når det var jul enn dekket hele huset med blinkende lys, sier filosofen.

– Men i dagens nyrike Norge er også landemerkene våre i endring. Du har for eksempel den nye Barcode-rekken med bygninger mellom Oslo S og Operaen. Det er interessant å spørre seg hva de signaliserer?

– For landemerker er en fortelling om hvem vi har vært, hvem vi er, og ikke minst hvem vi vil være, sier Mølster.

Og selv tenker vi på hva som kan være Fredrikstads nye landemerker. Har vi fått vår egen Barcode i de nye og ruvende boligblokkene på Bryggerifjellet bak By- dalen?

Fra fellesskap til individ

– Den nye regjeringen vår er også et godt bilde på brytningstiden vi er inne i, fortsetter filosofen.

– Det er en stor overgang fra det rødgrønne til det blåblå styret, men endringen er og et resultat av en utvikling som har pågått siden etterkrigstiden.

– Vi har beveget oss fra en tid da fellesskapet var en livsnødvendighet mens vi bygget landet, og til en tid der individualiteten er i fokus.

– Frihetsbehovet har gradvis vokst frem, og plutselig er det som om fellesskapet har blitt et fengsel for oss, sier Mølster.

For henne er Fredrikstad-brua, som sto ferdig i 1957, viktig både ut fra den historiske fellesskapstanken og hva den sier om fremtiden.

Symboliserer verdier

– Brua er et godt landemerke, gjentar Eva Løveid Mølster.

– Den ivaretar og symboliserer tidsepoken vi nå beveger oss bort fra. Den representerer også Fredrikstads industrihistorie gjennom stålkonstruksjonen. Den er så høy at skip kan gå under den, og den viser at byen holder dørene åpne for samarbeid.

– Og som bru symboliserer den verdier som jeg ønsker at hjembyen min skal stå for, nemlig toleranse, kommunikasjon, nysgjerrighet og åpenhet for fremtiden og for andre kulturer, sier Mølster.

Hva er ditt landemerke? Er det kanskje Østfoldhallen på Rolvsøy eller brannstasjonens tårn ved St.Croix-krysset?

Det du velger som landemerke, stort eller lite, kan være avhengig av hvor du ferdes, hvilken generasjon du tilhører, og av hendelser og milepæler i byen og nærmiljøet i din tid.

For dem som er mye på Øra eller seiler inn til byen langs industri- og havneområdet, har Kronos Titans karakteristiske, nesten 100 år gamle fabrikkbygning vært et kjent innslag.

Den 10.000 kvadratmeter store bygningsmassen blir også kalt et landemerke. Det skal rives neste år, og erstattes av et nytt bygg, nesten like stort arealmessig, men av et helt annet slag; en bil- og sjøterminal. Blir den nye terminalen et nytt landemerke? Det er ikke så sikkert. Industriområdet Øra kommer til å ha enda større, iøynefallende bygninger, som Europris' lager og Nexans kommende verkstedsbygg.

Men bruer får fortsatt ofte betegnelsen landemerke, senest i byen vår i juni 2011 da den nye kjørebrua over Vesterelva ble åpnet for trafikk. Da skrev Statens vegvesen på sine nettsider at et nytt landemerke var innviet i Fredrikstad.

Landskapsarkitektens mening

Vi ringer landskapsarkitekt og lokalhistoriker Lars Ole Klavestad (40) for å få hans mening.

– Jeg har akkurat tenkt på landmerker i dag! sier han, og forteller at han skal medvirke i et tv-program om samme tema. Det skal sendes til våren, men Klavestad røper sitt valg av tre landemerker, eller ikoner for Fredrikstad.

Den første er ingen overraskelse: Fredrikstad-brua.

– Fordi den har så spesiell bue, sier Klavestad, og fortsetter: – Brua er kanskje det største varemerket for Fredrikstad. Den synes også godt i et stort og flatt omland.

– Det andre landmerket er kanskje ikke et landemerke, men for meg er det Gamlebyen-stjernen, fortsetter han.

– Og det tredje er kranene på Værste. De synes på lang avstand og er virkelig et symbol på Fredrikstads historie.

Han mener at alle de tre nevnte landemerkene oppfyller kravene om være godt synlige og at de har en viktig historisk dimensjon ved seg.

– Jeg kunne trukket frem andre, mindre landemerker som kirketårn og spesielle bygninger og bruer, men de er ikke like tunge i synlighet og historisk betydning.

Landemerker med tårn

– Hva med moderne landemerker? Har vi noen der?

– Ja, det kan være det nye rådhuset i Nygaardsgaten. Det er bygd med tårn for å ha en landemerkefunksjon. Men brannstasjonen er også et slags landemerke. Vi sier jo «nede ved brannstasjonen». Det er også et sterkere landemerke enn rådhuset, fordi det ligger sentralt og har et tårn.

Når Klavestad først begynner å tenke etter, så kommer han på flere landemerker fra vår tid, som den nye kjørebrua og gangbrua over til Kråkerøy.

– Gangbrua rager ikke så høyt opp i lufta, men den er blitt et sted alle vet om. Det er litt som med den røde sofaen i Gågata. Den er ikke et landemerke, men har en gjenkjennelseseffekt, sier Klavestad.

– Og tilbake til historien: Kirkene er bygd som landemerker, særlig kirkene Borge, Onsøy og Gamle Glemmen. De er anlagt på høyder i landskapet og forsterket med tårn. De skulle være bygdas midtpunkt, konkluderer landskapsarkitekten som selv bor ved Gamlebyen.

Artikkeltags