Flere unge radikaliseres

Skillelinjen: Vesterelven og Kråkerøybrua er etter Rania Maktabis syn skillet som tilsvarer øst og vest for Akerselva i Oslo.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                       Foto: Trond Thorvaldsen

Skillelinjen: Vesterelven og Kråkerøybrua er etter Rania Maktabis syn skillet som tilsvarer øst og vest for Akerselva i Oslo. Foto: Trond Thorvaldsen

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Rania Maktabi, sier Vesterelven i Fredrikstad er som Akerselva i Oslo.

DEL

Maktabi mener nå helt klart at Fredrikstad har fått noen av de samme utfordringene som Oslo Øst har hatt – og at dette forklarer at unge muslimer har en større risiko for å bli radikalisert i Fredrikstad enn mange andre steder.

Bakgrunn: PST overvåker flere enn ti radikale islamister i Fredrikstad

– Det er for dyrt å kjøpe bolig på Kråkerøy for innvandrerfamiliene. Vi har fått en øst/vest-skillelinje ved Kråkerøybrua og Vesterelven på samme måte som Akerselva skiller Oslo i øst og vest, sier Rania Maktabi.

– Industrikommune

Hun kaller det «marginalisering:»
– Vi er en gammel industrikommune, der sentrale strøk i Fredrikstad bebos av barn med innvandrerbakgrunn – altså ved at innvandrere flytter inn i de boligområdene som før var bebodd av arbeiderklassen. Dermed er risikoen for å bli marginalisert større før disse ungdommene, sier hun.
Maktabi er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, og har spesiell kompetanse omkring Midtøsten og særlig nå temaene omkring Syria.
– Det som gjør at akkurat dette blir «underkommunisert» i den offentlige debatten, er at kommunen er så stor og har så mange «fine» utkantstrøk.

Les om kommunens levekårskart her: Her er det best og dårligst i Fredrikstad

– Det er som sagt nok å bare dra over Kråkerøybrua, så finner man en skole der bare 2 prosent av elevene har innvandrerbakgrunn, sier Maktabi.

Berømmer skolene

Hun berømmer likevel sentrumsskolene som i flere år har tatt imot mange innvandrerbarn, for at de gjør en formidabel jobb med å hindre at problemene med marginalisering oppstår i de sårbare barne- årene:
– Skolene gjør en heroisk innsats ved å skape det «limet» som er helt nødvendig å ha i oppvekstårene. Hva gjør vi som samfunn etter at barna våre blir til unge håpefulle mennesker over 18 år? Hvordan ivaretar vi unge menn og kvinner hvis de ikke har noe meningsfylt å fylle livet sitt med – som et utdanningsløp eller en jobb? Hva skjer med unge som da kanskje ikke har foreldre som støtter eller følger opp – unge som heller ikke lenger har lærere som kanskje har fulgt dem siden de var seks år gamle? Ingen fanger dem opp, og da er sjansen for at de radikaliseres enda større, sier Maktabi.

Les dagens leder: Radikalt i Fredrikstad

Ideologi på Facebook

– Da dukker også Facebook opp, og de unge fanges opp av en ideologi som sier at «vi er et fellesskap i hele verden,» skisserer hun.
– Vi lever i et digitalisert samfunn der vi kan bo alene i vårt eget hjem og delta i et fellesskap via internett. Vi trenger ikke flere eksempler enn Anders Behring Breivik for å vite at dette er mulig. Mange drar så til Syria for å «redde verden» basert på et slikt tankefellesskap på nettet, via You Tube eller radikaliserte tv-kanaler.

I 2012 ble en 22-åring fra Fredrikstad drept i en skuddveksling i Syria.

Lokale «celler»

– Jeg vet ikke om det finnes grupper i Fredrikstad som fungerer som «utklekkingsanstalter» for radikalisert ungdom – jeg tror ikke vi har slike «celler» her lokalt. Men det kan hende jeg har et ukritisk blikk, sier Maktabi – som peker på at radikalisering forekom på 70-tallet også, da det i noen stater i Europa ble dannet revolusjonære grupper som tydde til vold for å endre den gjeldende samfunnsordenen med radikal marxisme som ideologisk ballast.

– Og i Fredrikstad i dag, er det tydeligvis slik at Syria oppleves som om det er Spania under borgerkrigen på 1930-tallet, altså i fascisttiden. De unge tror de skal dra til Syria for å gjøre noe godt. De tror de skal klare å «gjøre en forskjell» som enkeltindivider.

Les mer om de internasjonale brigadene i Spania her: flere hundre nordmenn kjempet mot fascismen

– Er du fylt 18 og i den fasen før du stifter familie, har du en stor tro på at du egenhendig kan «redde verden.» Mange tenker slik helt frem til de blir rundt 30. Vi har fått et samfunn hvor ungdomstiden stadig strekkes lenger ut i tid.

 

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken