Får lettet på trøkket

Daglig kamp: Tilværelsen er en daglig kamp – økonomisk og følelsesmessig – for Julius. Han har ikke råd til å ha lys og varme i hvert rom. I Norge, verdens rikeste land i 2014.

Daglig kamp: Tilværelsen er en daglig kamp – økonomisk og følelsesmessig – for Julius. Han har ikke råd til å ha lys og varme i hvert rom. I Norge, verdens rikeste land i 2014.

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

– Jeg blir hyperaktiv i perioder. Gjennom fotballen får jeg tømt negativ energi ut av kroppen. Øyvind Julius Andersen (46) er en av profilene på Fredrikstad Gatefotball.

DEL

Østsiden-gutten legger ikke skjul på sitt vanskelige liv. Et liv preget av rus, fengselsopphold og økonomiske problemer.

Han har to holdepunkter i livet nå. Det ene er barndomshjemmet på Østsiden – som han hittil har klart å beholde. Det andre er Fredrikstad Gatefotball. FFKs lag for aktivt rusavhengige i distriktet.

– Jeg står opp om morgenen. Sykler til Selbak. Tar fergen over Glomma og sykler opp til Active Senter på Nøkleby. Der er det trening og frokost i minst to timer.
«Julius Frik», som han litt selvironisk kaller seg selv, har satt ekstra pris på fotballtreningen nå i jule- og nyttårshøytiden. En vanligvis tung tid for rusmisbrukere.

LES OGSÅ: FFK blir brukt som prakteksempel.

Føler seg sveket

46-åringen føler seg sveket av samfunnet.

– Det er faktisk ingen som noensinne har gitt meg en rimelig sjanse.

Nå risikerer Julius at barndomshjemmet – et av hans siste holdepunkter i livet – blir tvangssolgt.

– Det er et under at jeg lever. Jeg har måttet ruse meg siden tenårene. Men jeg har alltid hatt en god fysikk. Jeg har alltid drevet idrett. Tror det har holdt meg oppe. Jeg var en lovende konkurransesvømmer, men ble ikke fulgt opp.

Jeg sykler mye. Det er transportmiddelet mitt. Jeg har spilt innebandy og fotball. Både på bedriftslag og publag.

– Jeg er vel det man kaller hyperaktiv og legger ikke skjul på at jeg i perioder har selvmedisinert meg med amfetamin. Det har i sin tur ført til kriminalitet og soning.

2011: Inspirert av Premier Leagues community work, ønsker FFK å se på mulighetene for å starte et fotballag for personer på skråplanet.

Finnes et rusmiljø

Julius sier at det finns et undergrunnsmiljø i Fredrikstad med en betydelig ruskultur.

– Jeg kjenner alle sammen. Bestekompiser har gått til grunne i dette miljøet.

– Derfor er Fredrikstad Gatefotball så bra for meg. Nå er det fotballen som holder meg oppe.

Der føler jeg at det er noen som har bruk for meg. Jeg føler meg viktig for laget.

Julius kaller seg litt «sjef» på gatelaget.

– Jeg ringer rundt og får de andre guttene og jentene til å komme på trening. Jeg kjenner dem og vet hvor vanskelig det kan være å komme i gang om morran. Det er lett å bare bli sittende tiltaksløs.

– Så vet at jeg mange er hvite før treninga. Det gjør at de ikke ruser seg den morgenen.

– Jeg merker det på meg selv, sier Julius. Når jeg er litt «hyper» så er det deilig å kjøre noen runder inne i hallen på Nøkleby. Da får jeg tømt meg og kan bli litt trøtt om kvelden.

Øyvind Julius Andersen vil helst spille kamper og delta i mesterskap.

– Det er greit med treninga og få litt frokost og greier. Men vi prekær jo butikk her. Vi vil jo konkurrere og møte andre lag.

Julius håper at flere møter opp på treningene til gatelaget.

– Noen ganger er vi bare fem-seks mann og det er for dårlig, altså. Vi kunne jo mobilisert fire ganger så mange.

Julius sier at han juger litt når han sier at fotballen er det eneste som holder ham oppe.

– Jeg har en stolthet til i livet. Den største, forteller han og vinker oss bort til en vegg med bilder.

Der henger et bilde av en søt jente på åtte år.

– Det er dattera mi. Hun bor sammen med sin mor i en annen by. Men vi er venner og nå skal jeg snart besøke henne, sier han og tilføyer:

– Nå blir jeg litt emosjonell. Men det går greit. Jeg har en ganske bra dag i dag.

Hjemme hos Julius brenner det ikke lys i hvert et vindu. Det lyser ikke i noen av dem, når sannheten skal sies. Han må spare strøm for å spare penger. Selv om vi befinner oss i kalde desember.

Hver dag er en kamp for Julius – følelsesmessig og økonomisk. I Fredrikstad, i Norge, verdens rikeste land anno 2014.

Tilbake på fotballtreningen på Nøkleby møter vi også Roar fra Råde.

Lastebilsjåfør i mange år. Slitt med alkohol, men har en grei tilværelse nå med ny leilighet på Greåker og er fast på Fredrikstad Gatefotball.

– Det var hardt i førsten å begynne å trene. Jeg røkær vet du, sier han og presenterer noen saftige hostekuler kombinert med en god sigarett etter treninga.

– Men det er nok sunt likevel, flirer Roar som står i mål på treninga denne dagen.

Sammen med ham Julius, Knut, Øyvind, Ali og Mustafe. Sistnevnte fra Somalia og ballkunstneren på laget.

– Et stort talent, faktisk, sier lagleder Lars Petter Hansen.

Kjent som «Biffen» fra glansdagene i FFK da han bøttet inn mål sammen med den andre prosjektlederen for gatelaget – Markus Ringberg.

På treningen denne dagen blir Lars Petter med for at det skal bli nok folk. Og han legger ikke noe imellom. Det gamle fryktede skuddbenet er fortsatt intakt, og det rister i veggene på Active Senter.

– Vi trener på ordentlig her, vet du. Ikke noe særbehandling, sier Lars Petter Hansen som har et meget god tone med guttene.

– Jeg tar dem på alvor, og de tar meg på alvor.

En av dem er Knut på 49 år. Han har en grei tilværelse nå. Lever i et forhold på Kråkerøy.

Men har tidligere levd med rus. Kommer opprinnelig fra Skien. Og en av dem som virkelig har draget på kula der ute på kunstgresset.

– Jeg har spilt mye fotball før, og dette er et kjempetilbud for meg.

LES VIDERE: – Får vi en ut av rusen er vi fornøyd.

Artikkeltags