Familien takker Fredrikstad for støtten

Joachim Olsson ble drept av en veibombe i Afghanistan.

Joachim Olsson ble drept av en veibombe i Afghanistan.

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Familien til soldat Joachim Olsson som omkom i Afghanistan, ønsker å rette en hjertelig takk til hele Fredrikstad-samfunnet.

DEL

–Vi takker for all støtte og hjertevarme vi er møtt med, sier Susanne Hovland og Einar Østli, som bor på Gressvik. 

Nå er det gått tre måneder siden panservognfører Joachim Olsson fra Gressvik ble drept av en veibombe. Han ble bare 22 år gammel. For mor Susanne og stefar Einar ble alt snudd på hodet. Hun ble hentet på arbeidsplassen av presten, mens Einar var på reise og fikk sitt livs verste flytur tilbake fra Malaga.

Har et budskap å formidle

Hittil har de takket nei til intervjuer. Foreldreparet har ikke hatt noe ønske om å eksponere seg selv eller fortelle om hvordan de har det. Men nå har de likevel et budskap de ønsker å formidle gjennom FB – om at når tragedien rammer finnes det heldigvis mye varme, omtanke og medmenneskelighet i det norske samfunnet. 

 – Det føles som om hele Fredrikstad-samfunnet har stilt opp for oss. Alle har vært fantastiske; venner, naboer, familie, skole, lærer og ikke minst kolleger og arbeidsgiverne våre, sier Susanne Hovland.

 Einar Østli supplerer:

– Vi føler at vi får solid støtte midt oppe i all sorgen. Vi er utrolig takknemlige.

Døde i fredens tjeneste

På dødsannonsen sto det at Joachim døde i fredens tjeneste.

Joachim, eller «Jokke» som han ble kalt av vennene sine,   reiste til Afghanistan 9. desember. En drøy måned etterpå, 25. januar omkom han da panservognen han førte traff en veibombe. Det som ingen helt hadde tenkt seg at kunne skje, var et faktum.
 Susanne Hovland sier: 

– Joachim var svært glad og stolt for å få dra til Afghanistan som panservognfører. Dette var noe han hadde jobbet for i mange år. Selv var jeg glad på hans vegne. Jeg kunne ikke akkurat sende av gårde sønnen min med en gråtende mor som ballast.

Stille på gutteværelset

På gutteværelset er det stille. Her ligger pus på sofaen og dovner seg. På veggen henger alle medaljene, iberegnet medaljen for falt i strid og med Joachims navn inngravert på baksiden. Ved siden av henger flagget som var på panservognen Joachim førte, og rundt flagget har soldatkollegene fra Joachims tropp skrevet sine navnetrekk.

Vennene kommer fortsatt

Joachims vennegjeng fra Gressvik kommer fortsatt på besøk hos Einar og Susanne. 
Til sommeren skulle hele kameratgjengen vært i Kroatia og nytt sommeren i seilbåt. Nå må de dra uten Joachim.

Men det er et praktisk problem at Joachim var den eneste seilkyndige. Nå har Einar Østli, som er habil seiler, tatt på seg å oppdatere vennegjengen «Gutta krutt» med seilkunnskaper. 

– Vi har vært ute en runde, og jeg satser på at vi får tatt en til før de drar. De har leid båt med skipper, men det er greit å ha litt basiskunnskaper, forklarer Einar Østli.

Takker «Gutta krutt»

I det hele tatt kan ikke foreldrene få fullrost «Gutta krutt»som har stilt opp. Men de forteller også om et helt nabolag som har stilt opp, venner som har vært helt utrolige og en familie i inn- og utland som er blitt mer sammensveiset enn noen gang. På begravelsesdagen hadde velforeningen satt opp fakler som lyste i mørket.

– Det er slike ting man husker for alltid.

Men Susanne Hovland og Einar Østli forteller også om klapp på skulderen under handleturen på Rema, SMS-meldinger, invitasjoner og mange andre former for hjelp, støtte og oppmuntring. De forteller om 60.000 kroner som har kommet inn til minnefondet. Og det varmer at mange til nå ukjente mennesker, har engasjert seg. 

«Gjemte seg» i nabobyen 

I den verste tiden syntes Susanne det var så tungt at hun ikke engang orket å gjøre innkjøp av en strømpebukse i Fredrikstad, men dro til Sarpsborg for å gjemme seg vekk. Likevel greide paret relativt raskt å komme seg tilbake på jobb igjen og få dagliglivet til å fungere tilsynelatende normalt. Men de benekter ikke at det er tungt, og at de sliter.

– Hadde det ikke vært for alle menneskene som har støttet oss, hadde vi fortsatt ikke greid å komme i gang igjen, sier Susanne Hovland.

Et rørende møte med Støre

Også det offisielle Norge har stilt opp.

– Vi hadde et rørende møte med Jonas Gahr Støre på Gardermoen. Sammen med ham møtte vi forsvarssjefen, sjefen for hæren og sjefen for norske operative utenlandsstyrker, forteller foreldrene.

De berømmer også Forsvaret for måten de har stilt opp på, og den omsorg og verdighet som de har vist i den vanskelige tiden. Susanne Hovland sier:

– Feltprest Elisabeth Løvlien kom samme dag som ulykken skjedde og det har vært flere besøk og samtaler med en av feltprestene i Telemarkbataljonen, familiekontakten og sjefen for Telemarkbataljonen. Forsvaret har stilt kyndig og profesjonell hjelp tilgjengelig etter vårt ønske og de har tildelt familien en personlig kontakt som står til vår disposisjon når vi måtte ønske det i 14 måneder fremover. Forsvaret har også tatt oss med til Rena leir hvor Telemarkbataljonen har base og hvor Joachim bodde på hybel. Vi blir godt fulgt opp hele veien.

- Vi vet det vi ønsker å vite

Familien kommer ikke til å dra til Afghanistan der Joachim omkom. Pr i dag føler de heller ikke noe behov for det. De har forstått at Taliban i den senere tid vært mer aktive i området, og det kan være en viss risiko for sivile å reise dit. Einar Østli fortsetter:

– Vi har fått dokumentert hva som skjedde minutt for minutt. Vi vet det vi ønsker å vite. Nå trøster vi oss med at Joachim fikk dra til Afghanistan og gjøre det han elsket og var en av Norges beste på; å kjøre CV 90 panservogn. 

Les også: Kameratenes tunge farvel

Les også: Soldatvennenes siste farvel med «Jokke»

Les også: Skulle vært i Norge

Les også: – Helt meningsløst

Les også: Oppretter minnefond

Les også: Gripende minnestund

Les også: Soldatvennenes siste farvel med "Jokke"

Artikkeltags