Gå til sidens hovedinnhold

En helt unik samtale

Artikkelen er over 6 år gammel

Et oransje armbånd er Karolines (5) viktigste stemme når hun er i barnehagen.

Latteren til Karoline Tangen Reiersen (5) brer seg hjertelig i avdeling Humla i Kiæråsen barnehage.

Hun liker å rydde selv etter frokosten, særlig når hun kan gjøre det sammen med assistent Bukurije Sadik.

De har begge et oransje armbånd på seg, noe som gjør det lett for dem å snakke sammen. For armbåndet gir Karoline, som ikke har talespråk, en stemme å snakke med.

Tavler med bilder

– Når hun vil si noe, slår hun hånda på armbåndet. Det er en måte å si «jeg ønsker å fortelle deg noe» på, forklarer Sadik og kollega Andrea S. Berg

– Da vil hun ha peke-snakke-tavlen slik at hun kan vise det hun vil si. Og det samme gjelder motsatt, når en voksen vil si noe til henne.

Karoline er ett av sju barn på Humla. De har gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, med blant annet en forsinket utvikling av det verbale språket.

Derfor utgjør peke-snakke-tavler en stor del av hverdagen på avdelingen. Tavlene har symboler for ulike aktiviteter, følelser og gjøremål, og barna har lært å kommunisere ved hjelp av dem og enkle tegn til tale.

For noen er symbolene og tegnene supplement til det verbale språket, for andre er dette språket deres

Noen av barna har delvis talespråk, noen kan enkelte ord og imiterer lyder, andre ikke.

Forutsigbart

– For noen er symbolene og tegnene supplement til det verbale språket, for andre er dette språket deres, forteller pedagogisk leder Lise Johannessen og viser frem en av peke-snakke-tavlene.

Bilder av mat, klær, frukt og basseng er eksempler på ord og begreper som blir til samtaler mellom barna og de voksne.

Forutsigbarhet er viktig, så dagtavlene er hyppig brukt.

– Flere av barna har ikke en tidslinje i hodet over hva som skal skje i løpet av dagen. Med dagtavlen kan vi gå gjennom hvilke aktiviteter det enkelte barn skal ha, sier Johannessen.

– Vi kan ikke bare ta ungene i hånden og gå; vi må fortelle dem hva vi skal, og det gjør vi med symbolene og tegn.

Det er imidlertid ikke bare Humla som bruker denne formen for kommunikasjon. Hele Kiæråsen barnehage har nytte av hjelpemidlene.

– Det er en styrke for den generelle språkopplæringen, mener styrer Eli T. Gulbrandsen.

– Forskning viser at slik alternativ og supplerende kommunikasjon er med på å fremme talespråket hos barn som har en forsinket språkutvikling, tilføyer Lise Johannessen.

Kommentarer til denne saken