Disse klokkene skal på plass i tårnet på rådhuset

Hett: Varmen er nærmest ikke til å holde ut når den 1030 grader varme smeltemassen fylles over i formen. alle foto: trond thorvaldsen

Hett: Varmen er nærmest ikke til å holde ut når den 1030 grader varme smeltemassen fylles over i formen. alle foto: trond thorvaldsen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Torsdag rant 680 kilo glødende masse i støpeformen. Ved årsskiftet er det flytende metallet forvandlet til vakker klokkeklang fra Fredrikstads rådhus.

DEL

Helt fra lenge før byens nye rådhus sto ferdig i 2002 har planen vært at det skal inneholde et klokkespill.

d

– Det er jo en grunn til at rådhuset er bygget med et klokketårn på taket, sier Kai Johan Kristiansen Moen, prosjektansvarlig i kommunen. Han var til stede da Olsen Nauen Klokkestøperi AS støpte den største, og siste, av klokkene som sammen skal utgjøre klokkespillet.

FBTV: Slik støpes klokkene:

 

Gammel yrkeskunst

Klokkestøperiet, som holder til rett nord/vest for Tønsberg, ble etablert i 1844 og er Norges eneste i sitt slag. I dag drives det av Morten Olsen Nauen (39), sjette generasjon siden hans tipp-tipp oldefar startet opp det hele.

– Min tipp-tipp oldefar var egentlig smed, og på den tid gjorde smeder det meste av det som hadde med metaller å gjøre. Kunsten å støpe klokker lærte han av en omreisende svenske, og etter hvert ble det mer og mer klokkestøping, forteller Olsen Nauen.
Nå har firmaet vært alene i Norge i rundt 100 år.

– Kirkeklokker har alltid vært en viktig og stor oppgave for oss, men vi støper alt av klokker. Alt fra små suvenirklokker og dyrebjeller, og opp til klokker på flere tonn. Den største klokken vi gjorde til Oslo rådhus veier for eksempel 4.000 kilo, forteller han.

LES OGSÅ: Samler inn penger til klokkespill

Digitalisert

Klokkespill startet man opp med på 1970-tallet, og favner hele linjen fra støping, stemming av klokkene og montering frem til at spillet er klart til bruk.

Klokkespill er jo ikke akkurat noe vi får bestillinger på hver dag

Stemming av de støpte klokkene er firmaet et av få i Europa som utfører.

– Klokkespill er jo ikke akkurat noe vi får bestillinger på hver dag. Det går mer i vanlige klokker, til kirker og offentlige eller private bygninger. Dessuten har vi mange oppdrag med å installere avansert ringeautomatikk for kirker, forteller Olsen Nauen.

Selv om han har tråkket rundt på klokkestøperiet siden han var en guttunge, kommer derfor sivilingeniørutdannelsen i mekanikk fra NTNU godt med.

Storklokken til rådhuset her i Fredrikstad kan fjernes fra den avanserte støpeformen etter to-tre dager. Da har kjøle- og herdeprosessen fått tiden den trenger. Men klokka er langt fra ferdig.

Spesiell legering

Metallet som brukes er såkalt klokkebronse. Det består av 80 prosent kobber og 20 prosent tinn.

– Det gir et sprøtt metall som gir en langvarig klang, forklarer Olsen Nauen.

Før den flytende legeringen helles i støpeformen varmes den opp til nøyaktig 1030 grader, og temperaturen måles blant annet med et avansert varmekamera.

Totalt er det 38 klokker som skal på plass i Fredrikstads rådhustårn.

Storklokken har en vekt på 680 kilo, og har en diameter på 106 centimeter på det største.

Den minste klokken veier 14 kilo.

Og klokkene er slett ikke ferdige når de tas ut av formene.

Klokkene må stemmes

– Da begynner den viktige jobben med å få frem rett lyd. Mange elementer bidrar sammen for å gi klokka det rette klangbildet. Som selve formen, og blant annet diameter i bunnen, og profilen innvendig og utvendig.

Olsen Nauen forteller at alle klokker har en molltone i seg. Derfor er lyden av klokkeklang spesiell.

– Snakker vi om toner så har den klokken vi støpte i dag, den største i klokkespillet, en G-tone. Mens den minste har A-tone.

– Vi snakker videre om det vi kaller en klokkes klangfarge, som er sammensatt av slagtone, primtone, overoktav, underoktav, mollterz og kvint.

Metall dreies bort

For å være på den sikre siden, støpes alle klokker med for tykke vegger.

– Det er umulig å støpe en klokke til nøyaktig rett lydbilde. Derfor må det støpes slik at vi kan dreie bort metall.

Det foregår i en dreiebenk fra rundt første verdenskrig, mens måleinstrumentene er av det siste innen digital teknikk.

– Denne dreieprosessen og renstemmingen er en kunst som krever erfaring. Man må vite hvor i klokken man dreier bort metall for å få frem det totale lydbildet. Så har også de som jobber her vært her noen år, smiler Olsen Nauen.

De avanserte måleinstrumentene måler lyd på hundredelen av en halvtone.

Hundredel av halvtone

– Vi aksepterer en hundredels slingringsmonn, slik at lyden må ligge innenfor et område på tre hundredels halvtone. Nyanser mer nøyaktig enn det oppfatter ikke det menneskelige øret.

Kommunens prosjektleder, Kristiansen Moen, har en drøm om at vi skal høre klokkelyd fra rådhustårnet rundt årsskiftet, gjerne før jul.
Olsen Nauen tar seg også av selve monteringen, og klargjør klokkespillet for bruk.

Men da gjenstår en viktig bit. Nemlig å bestemme hvilke melodier som skal spilles, og når de skal spilles.

– Ved levering av ferdig montert klokkespill, har vi alltid et møte med kunden der vi orienterer om praktiske ting, og kommer med gode råd, forteller Morten Olsen Nauen.

Forslag fra folket?

Det er slett ikke alle melodier som egner seg for klokkespill.

– Klokkene gir jo en vedvarende lyd, så raske melodier med mange toneoverganger kan fort virke som støy.

– Vi anbefaler alltid at kunden tar kontakt med en utdannet klokkenist for å lage klokkespillene. Han vet hva som egner seg. Hva som programmeres kan kunden selv bestemme. Enkelte steder har man for eksempel gått ut til befolkningen og bedt om forslag, avslutter Morten Olsen Nauen.

Artikkeltags