– Det er takstmennene som burde vært siktet for svindel

Den hovedtilalte (42) av de seks i boligsvindelsaken forklarte seg i Fredrikstad tingrett tirsdag. – Jeg har aldri bidratt til finansiering av kjøpene, sa han fra tiltaleboksen. I bakgrunnen: Åshild Kringstad fra skattedirektørens kontor, politietterforsker Bjørn Helge Myhre og statsadvokat Peter Johansen.

Den hovedtilalte (42) av de seks i boligsvindelsaken forklarte seg i Fredrikstad tingrett tirsdag. – Jeg har aldri bidratt til finansiering av kjøpene, sa han fra tiltaleboksen. I bakgrunnen: Åshild Kringstad fra skattedirektørens kontor, politietterforsker Bjørn Helge Myhre og statsadvokat Peter Johansen. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

– Jeg forstår ikke hvorfor jeg er tiltalt, og ikke takstmennene. Det sa hovedtiltalte (42) i den store boligsvindelsaken i sin forklaring.

DEL

– Jeg forstår heller ikke hvorfor jeg sitter her sammen med de andre fem tiltalte i saken. Jeg har handlet bolig med noen av dem, men hvorfor vi er tiltalt i samme sak forstår jeg ingenting av, sa 42-åringen.

Kjøpte billig

– Jeg har handlet boliger lovlig på tvangssalg. Det begynte med at jeg brukte 700.000 kroner på å kjøpe hus, gjorde en betydelig innsats for å pusse opp eiendommene, og solgte dem for fire millioner kroner. Slik har jeg operert hele tiden. 99 prosent av alle eiendommer jeg har kjøpt, har jeg pusset opp og solgt videre. Det er alt jeg har gjort. Jeg har ikke gjort noe galt, og jeg ble helt knust da politiet arresterte meg og satte meg i fengsel, sa hovedtiltalte.

42-åringen er tiltalt for 23 av de nærmere 70 tiltalepunktene, enten alene eller sammen med en eller flere av de medtiltalte.

Les også: – Seks hus i boligsvindelsaken brant ned etter gjennomført salg

Det er ingen spor i offentlige inntekter av den lønn som ansatte skal ha fått

Mer enn 100 millioner

Den omfattende saken gjelder politiets og statsadvokaten påstand om at seks menn har stått bak fiktive takstpapirer og falske lønnsslipper og ansettelsespapirer, og på den måten forledet en rekke banker til å yte boliglån på mer enn 108 millioner kroner, og dermed påført bankene cirka 40 millioner kroner i tap.

Noen av lånene skal ha blitt misligholdt av reelle og fiktive kjøpere, penger skal ha blitt tilbakebetalt til stråmenn, beløp skal ha gått i sirkel mellom kjøpere, selgere, nevøer, brødre og koner.

Kontanter og dokumenter

Rettssakens andre dag dreide seg blant annet om kontante penger, manglende kontooverføringer, svart eller hvit lønn, trygdeytelser og husleiekontrakter - og om hvorfor attester på lønns- og ansettelsesvilkår ikke kan spores som innberetning av lønn til likningsmyndighetene.

– Det er ingen spor i offentlige inntekter av den lønn som ansatte skal ha fått, sa statsadvokat Peter Johansen. Han forsøkte på den måten å påvise at utstedte lønnsattester var fiktive. Slike papirer var en del av grunnlaget for boliglånene som bankene innvilget.

– Lønnsattestene som gjelder meg selv er riktige, men noe penger har jeg fått svart. Det torde jeg ikke å fortelle politiet, innrømte hovedtiltalte.

Men han avviste at han har hatt noe som helst å gjøre med falske lønnsattester utstedt for andre, eller fiktive papirer av noe slag.
42-åringen gjorde rede for håndtering av store kontantsummer. – Jeg brukte ikke så mye konto, og mange kunder betalte kontant. Ofte tok jeg imot både 500.000 og 600.000 kroner. Jeg bryr meg ikke om hvor pengene kommer fra, det er ikke mitt problem, sa tiltalte, da statsadvokaten stilte spørsmål om den store kontantstrømmen.

Jeg har aldri hatt noe å gjøre med finansieringen av andres kjøp



– Men flere av dem som har mottatt penger fra deg er ikke registrert med noen inntekt? ville statsadvokaten vite.

– Det kan ikke jeg vite noe om. Det er et problem for den som mottar inntekten, sa 42-åringen.

Statsadvokaten var også opptatt av hvorfor husleiekontrakter 42-åringen hadde befatning med hadde oppgitt kontonummer for innbetaling av husleie, mens det angivelig ikke har vært mulig for påtalemyndigheten å spore innbetalinger til disse kontoene.

Husleiekontraktene er etter aktors mening også et ledd i boligsvindelen. Blant annet er utleiemuligheter en del av bankenes vurdering av låntakere evne til å betjene lånene.

– Jeg har leid ut leiligheter, kjøpt hus, pusset dem opp og solgt dem. Jeg har aldri hatt noe å gjøre med finansieringen av andres kjøp, sa 42-åringen.

Forsvar mot forsvar

Denne saken dreier seg også om at de enkelte forsvarere representer hver sin klient, og at noen av forsvarerne forsøker å skyve skyld frem og tilbake mellom de seks i rettssalen for signering av dokumenter og dermed ansvar for påståtte forfalskninger.

Advokatene Magne Furuholmen og Hermann Skard og var blant dem som stilte spørsmål ved om personer som signerte kjøpekontrakter var tilstede samtidig, og om hvilke personer som reelt sett var involvert fra hvilke firma i forskjellige operasjoner knyttet til både oppussingen av boligene og omsetningen av dem.

Det er i det hele tatt svært vanskelig å få oversikt over, for ikke å snakke om å føre bevis for, av hvem og hvordan et utall dokumenter er utstedt.

Artikkeltags