Bjørn Ivar (20) svømte for livet da han så rett inn i geværmunningen til Breivik

Takknemlig– Båtføreren som risikerte livet sitt for å redde meg, glemmer jeg aldri. Da vi kom til land tok jeg han i hånden og takket, sier Bjørn Ivar Grønvold Hansen (20) fra Trara. Foto: Erik Hagen

Takknemlig– Båtføreren som risikerte livet sitt for å redde meg, glemmer jeg aldri. Da vi kom til land tok jeg han i hånden og takket, sier Bjørn Ivar Grønvold Hansen (20) fra Trara. Foto: Erik Hagen

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Bjørn Ivar Grønvold Hansen svømmer i bue rundt odden der Anders Behring Breivik står og skyter AUF-ere. Så ser drapsmannen opp og sikter rett på ham.

DEL

Grønvold Hansen har kastet seg i vannet – på utsiden av Utøya.

Langt foran seg ser han hoder som svømmer mot intet. De forsvinner etter hvert. Fredrikstad-mannen er redd det er noen han kjenner. Selv velger han å svømme rundt øya.

Bjørn Ivar Grønvold Hansen forteller i dag for første gang til media hvordan han reddet livet.
20-åringen fra Trara serverer kaffe. Han sitter hjemme i stuen i Fossumveien i Bjørndalen.
Siden Utøya-massakren har han nesten ikke orket å være ute blant folk. Han har bare klart én begravelse. Fire AUF-ere fra Nedre Glomma-regionen omkom på Utøya.

Nå ønsker han å fortelle sin historie, slik at nærmiljøet får et innblikk i hva han opplevde.

20-åringen er sterkt preget etter det virkelige marerittet.

Først lekte drapsmannen nærmest gjemsel med Bjørn Ivar – som desperat løp rundt å gjemte seg sammen med 20 andre. Så holdt han på å drukne.

Blir skremt av bomben

Fredag for tre uker siden er Bjørn Ivar Grønvold Hansen på Utøya. Det er hans fjerde AUF-sommerleir. Han er en av de 17 AUF-erne fra Nedre Glomma- regionen.

(Saken fortsetter under bildet)
Utøya
FIKK HJELP: Mange reddet seg i land etter masakren på Utøya. Bjørn Ivar var en av de.

Også i år er det fantastisk – selv om vannet er kaldt. Ryktene sier toppen 14 grader. Grønvold Hansen er fredag ettermiddag på politisk verksted, teamet er vold mot kvinner og barn. Så blir alle beordret opp i hovedhuset. Det er der ungdommen får vite om bomben som har gått av i regjeringskvartalet i Oslo.

Grønvold Hansen blir engstelig, han frykter det er et angrep på Arbeiderpartiet. I hodet surrer spørsmålet; hva med alle oss AUF-erne som er samlet på en 120 mål stor holme? Den vonde tanken slipper ikke helt taket.

Han blir igjen i hovedhuset for å lade opp mobilen, den er nesten tom for strøm. Både kjæresten og moren hans har sendt melding. De er bekymret etter det som har skjedd i Oslo.

Så kommer de første skuddene på Utøya. Som medlem i Fredrikstad Svartkruttklubb hører han det er alvor. Alle løper ut i gangen for å se. De blir stoppet i døren av lederne, noen klarer likevel å løpe ut. De blir skutt av en mann utkledd i politiuniform. Så kommer skuddene nærmere.

– Vi kaster oss ned på gulvet og ser skuddene i veggen. Det er full panikk. Vi klarer å løpe ut.

– Vanskelig å gjemmes seg

I sokkelesten løper Grønvold Hansen rett mot skogen, over grusplassen. Han vil komme seg lengst mulig vekk. De er cirka 20 livredde ungdommer som gjemmer seg sammen. De er kommet seg bak utedoen og ned på Utøyas såkalte kjærlighetssti. Mange ringer hjem. Selv velger Grønvold Hansen å ikke bruke mobilen, han har full oppmerksomhet på gjerningsmannen.

Han merker telefonen vibrerer i lommen. Det lukter skog. Grønvold Hansen tenker kun på én ting; han skal hjem til kjæresten og familien igjen.

(Saken fortsetter under bildet)
bjørn
PREGET: Bjørn Ivar er sterkt preget av det han opplevde på Utøya 22. juli.

– Når vi løp bortover stien, ser vi folk som gjemmer seg. De er lette å se. Kjærlighetsstien er veldig åpen, og bregnene er ikke på mer enn en meter. Også vi gjemmer oss under bregnene.
Etter hvert som skuddene nærmet seg, løper gruppen videre til nytt gjemmested.

– Han går så rolig. Vi hører ikke noe, før han skyter. Vi føler at han følger oss hele tiden. Han tar noen omveier, men så er han tilbake.

Ser døde kropper

Gjengen bryter opp. De er for synlige. Sammen med fire andre gjemmer Grønvold Hansen seg bak en rullebrettrampe i skogen.

– Drapsmannen rekk å komme ganske nær før vi hører skuddene. Det er som han står rett bak meg. Vi løper opp mot hovedscenen og telt- plassen. Der ser jeg for første gang en livløs person. Det er her jeg skjønner at han ikke ville gi seg; at han ville fortsette til det ikke er flere av oss igjen.

Fra stien ser Grønvold Hansen at flere allerede hadde lagt på svøm. Men nå løper også han til vannet. 20-åringen legger på svøm alene – langt fra hjelpen. Fra den andre siden av øya hører han båtmotorer.

20-åringen skjønner at gjerningsmannen har våpen som rekker langt, og svømmer en stor bue rundt øya.

TV-bildet som viser drapsmannen i aksjon har brent seg fast hos de fleste av oss. Grønvold Hansen ser det med egne øyne der han svømmer.

(Saken fortsetter under bildet)
Politisøk etter savnede ved Utøya
SØK: Redningsmannskaper søkte i flere dager etter overlevende etter terroren på Utøya.

Gipser etter luft

Han klarer å dra av seg regnbuksen. Etter hvert får han også av seg olabuksen, han beholder den svarte T-skjorten. Når han runder odden, møter han flere. Blant annet en gutt fra Oppland. Denne gutten har i et avisintervjuer sagt at de var i vannet i 45 minutter.

– Det er deilig å treffe ham. Vi snakker sammen for å holde hverandre oppe. På land ser vi folk bli skutt. Drapsmannen går så rolig, det er akkurat som han bare er ute på søndagstur. Han sikter på oss, men han skyter aldri. Vi er nok for langt unna. Men han roper at vi skulle komme inn. At han er politi og skal hjelpe oss. Det er den eneste gangen jeg ser øynene hans.

Når de to guttene nesten hadde klart å komme forbi odden der drapsmannen står, er Grønvold Hansen sikker på at han drukner.

– Kroppsfunksjonene begynner å svikte. Jeg gisper etter luft. Har fått i meg masse vann, og kramper i begge bena. At vannet er kaldt, merker jeg aldri.

De to guttene klarer å få vinket til seg en båt som tør å kjøre så nærme drapsmannen – som Grønvold Hansen er.

– Når jeg kommer på land, tar jeg båtføreren i hånden og takker for at han har reddet livet mitt. Han satte livet sitt i fare for å redde mitt. Den mannen vil jeg aldri glemme.

Del på Facebook
 

Artikkeltags