18 millioner til varmeforskning

Bak prosjektet: Dekan Kamil Dursun (t.v.), overingeniør Trond Drøbak, sivilingeniør Bjørn Gitle Hauge og Anne-Lena Kjøniksen smiler over 18 millioner kroner fra Forskningsrådet. Foto: Silje Louise Waters

Bak prosjektet: Dekan Kamil Dursun (t.v.), overingeniør Trond Drøbak, sivilingeniør Bjørn Gitle Hauge og Anne-Lena Kjøniksen smiler over 18 millioner kroner fra Forskningsrådet. Foto: Silje Louise Waters

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Denne gruppen med forskere vil gjøre grunnmurene i hus til varmelager ved hjelp av mikrokapsler i betong. Det setter Høgskolen i Østfold på forskningskartet.

DEL

De sammenligner tildelingen av midlene med Premiere League-nivå. Det bringer ingeniøravdelingen langt opp på rankingen når det gjelder tildeling av forskningsmidler, hvilket kan gjøre det lettere å søke midler til senere prosjekter.

Men nå handler det om dette prosjektet: «Micro-encapsulated phase change materials in concrete». Og det er faktisk ikke så vanskelig å forstå, i alle fall ikke i teorien.

Tar opp og frigjør varme

Forskningsprosjektet, som starter opp i januar og deretter pågår i tre år, handler om å finne en løsning på hvordan man skal fylle betong med mikrokapsler, uten at det svekker betongens kvalitet.

Disse mikrokapslene skal brukes til å oppta og frigjøre varme etter romtemperatur, og på den måten redusere bruken av andre oppvarmingsmetoder kraftig, hvilket til sjuende og sist har en god effekt på både miljø og lommebok.

– Mikrokapslene skal ta opp varmen og stoppe ved romtemperatur, et par-og-tjue-grader. Når temperaturen går under dette frigjøres den opptatte varmen, forklarer professor og prosjektleder, Anna-Lena Kjøniksen.

Varmen blir altså lagret inni kapslene, som er på størrelse med støvkorn.

– Det blir som en supervariant av sten, sier sivilingeniør Bjørn Gitle Hauge, som er med i forskningsgruppen.

Dette skal de løse

Problemet, som forskningsgruppen skal bruke de neste tre årene på å løse, er at jo flere mikrokapsler man bruker sammen med betongen, jo mer redusert blir betongens styrke.

Da dette skal brukes i hus og andre bygninger, er det nødvendig at ingenting går på kompromiss med betongens kvalitet.

– Ingen vet hvorfor betongstyrken blir lavere. Det finnes teorier, men ingen svar.

Enda et spørsmål knyttet til forskningen er hvordan kapslene skal oppta varmen.

– Stor verdi for byen

Forskingsprosjektet har tverrfaglig interesse, og mange mennesker er knyttet til det.

Flere utenlandske og norske samarbeidspartnere, Farmasøytisk institutt i Oslo, samt fire dokorgradstipendiater er med. Især kapslene genererer interesse både hos matindustrien, medisinsk industri og kosmetikkindustrien.

– Pengestøtten vi har fått fra Forskningsrådet gjør at vi får en enda større kunnskapsbase her på skolen, og det har en stor verdi for byen. Det er med på å løfte Høgskolen i Østfolds nivå, og vi får opparbeidet kunnskap som blir igjen hos oss etter at prosjektet er ferdig. Jo flinkere vi er, jo bedre underviser vi studentene våre, sier Kamil Darsun, dekan ved ingeniøravdelingen.

Artikkeltags