Kjeld har merket 139 hoggormer: – Denne dama er gravid!

67 centimeter: Kjeld Henrik Ophus er i gang med et omfattende kartleggingsarbeid av hoggorm. Her måler han lengden til den gravide slangen merket «14». – Det er blitt så mange at jeg ikke har navn til alle lenger, smiler han, som har merket 139 slanger bare på et lite sted i Rygge siden i fjor sommer.

67 centimeter: Kjeld Henrik Ophus er i gang med et omfattende kartleggingsarbeid av hoggorm. Her måler han lengden til den gravide slangen merket «14». – Det er blitt så mange at jeg ikke har navn til alle lenger, smiler han, som har merket 139 slanger bare på et lite sted i Rygge siden i fjor sommer. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Siden sommeren i fjor har Kjeld Henrik Ophus (30) fra Selbak brukt rundt 550 timer på å merke og kartlegge 139 hoggorm i Rygge. – Datamaterialet er svært verdifullt for forskerne, sier han.

DEL

Vi har knapt rukket å komme bort til den lille haugen mellom to jorder før Ophus går bestemt opp i steinene og kommer tilbake med en svart, stor hoggorm. Den kommer veldig brått på!

– Denne dama er gravid! Se så stor hun er nederst her, sier han, og holder opp den store hoggormen. Og ganske tydelig, nedover mot halen er «magen» stor.

– Der inne ligger det nok et sted mellom 8–12 hoggorm-babyer. De fødes utover i august. Da har mor gått gravid siden begynnelsen av sommeren, forklarer Ophus.

Har gått opp 23 gram

Kjeld Henrik Ophus fra Selbak har siden sommeren i fjor stiftet nærmere bekjentskap med de mange hoggormene som holder til i området i Rygge.

Interessen for herptiler, amfibier og krypdyr, har han alltid hatt. Interessen og kompetansen har vokst med årene, og nå får han støtte av Miljødirektoratet til å samle inn hoggorm-data. Sammen med Fylkesmannen er de nemlig i gang med en større forskningsprosjekt om hoggorm. Hvor lever de, hvordan beveger de seg, og hva er viktig for at de skal trives?

– Jeg har et bevis fra Miljødirektoratet som sier at jeg kan røre hoggorm, så strengt er det, forklarer han.

Den gravide hoggormen, som han tidligere har merket, skal nå veies og måles. Hun har nummer 14 merket på kroppen med hvit tusj. Men skinnet slites, så Ophus må merke henne på nytt. Hanskene han bruker skal tåle opp til fem meter lange giftslanger. Det er betryggende.

Den gravide dama legges opp langs meterstokken.

– 67 centimeter.

Så legges hun i en plastboks som plasseres på en vekt.

– 183 gram! Da har hun gått opp 23 gram siden jeg veide henne 14. juni i år, forklarer han.

Middag: 5–6 museunger

Mange har et anstrengt forhold til den giftige hoggormen. Men slangen er en svært viktig del av økosystemet vårt. Derfor er det viktig å kartlegge hvordan den har det, slik at den kan bevares.

– Her vi er nå er det mengder med hoggorm. Det er jorder med poteter og kål på begge sider, noe som gir mye gnagere. Hoggormen er det eneste rovdyret som kan gå ned i reder for ta mus eller rotter, og er derfor viktige for å holde mengden av mus og rotter nede. De spiser vanligvis unger, og da kan de forsyne seg med 5–6 unger av gangen, hver tredje dag. Til sammen spiser de nok rundt 200 museunger i løpet av en sommer, forteller Ophus.

Viktig ledd i forskninga

Det yrer lett der vi går langs veien. Vanligvis, med oppholdsvær, kunne Ophus funnet mange flere hoggormer. Men de er ikke glad i regn, og går dermed ned i steinene.

– Det er viktig å samle inn så mye informasjon som mulig. Det vi vet kan vi bruke til å bevare arten i fremtida. Her for litt siden ringte en forsker fra Tyskland meg. Han ville gjerne bruke informasjonen jeg hadde hentet inn til en større kartlegging av hoggorm i Europa. Han skulle se på om bestanden øker eller synker, og om den er bærekraftig, sier han.

Stedet vi er på i Rygge er delvis hemmelig, slik at hoggormene skal få være mest mulig i fred.

– De overvintrer der borte, sier han og peker på en liten skog mot vannet.

– Der er det nok opp mot 200 hoggorm som holder til på vinterstid. Jeg har jo merket 139 stykker, men har nok ikke funnet alle, sier han.

Artikkeltags