Wibeke (43) løp 10 mil i uken før hun fikk en aggressiv form for brystkreft - Trener for å komme seg gjennom cellegiften

Terapi: For Wibeke er treningen en terapi under kreftbehandlingen. I november fikk hun kreft-beskjeden fra legen. Selv om hun har dager med dårlig form, er hun utrolig takknemlig for å kunne komme seg opp og ut i skogen. Alle foto: Hege Mølnvik

Terapi: For Wibeke er treningen en terapi under kreftbehandlingen. I november fikk hun kreft-beskjeden fra legen. Selv om hun har dager med dårlig form, er hun utrolig takknemlig for å kunne komme seg opp og ut i skogen. Alle foto: Hege Mølnvik

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

– Søsteren min er som en papegøye. Hun skravler og lager liv på sykehuset. Med en gang de gir henne cellegiften blir hun helt borte.

DEL

Det forteller Mette Andersen om sin tvillingsøster Wibeke. Fredriksstad Blad møter de to damene i Fredrikstadmarka, ved 2. dam. Selv om de er tvillinger er forskjellen ganske slående for tiden. Mens Mette har langt lyst hår, har Wibeke mistet sitt. Hun har ikke øyevipper lenger heller. Men humøret er det ingenting i veien med.

– Jeg oppdaget en kul øverst i brystet, men tenkte at det var sikkert en muskelknute eller fettkul. Så bestilte jeg time hos legen. Jeg henvist direkte til mammografi, hvor jeg fikk time dagen etter. Der tok de biopsi, og jeg fikk svaret på fredagen samme uke. Jeg hadde brystkreft, forteller Wibeke.

Måtte trøste søsteren

Nyheten var tøff, men alle reagerer forskjellig. For tvillingsøsteren var det vanskelig å få høre at Wibeke hadde fått brystkreft.

Søskenkjærlighet: Tvillingsøstrene Mette og Wibeke støtter hverandre gjennom den tøffe behandlingen.

Søskenkjærlighet: Tvillingsøstrene Mette og Wibeke støtter hverandre gjennom den tøffe behandlingen. Foto:

– Jeg tenkte at «Wibeke er jo verdens sunneste menneske, hun kan jo ikke få kreft»! Det kunne ikke stemme, minnes Mette.

– Så jeg måtte dra hjem fra jobb for å trøste søsteren min, ler Wibeke.

Legene sier at Wibeke har gode prognoser. Likevel er det mye hun skal gjennom for å bli frisk.

–Kreften min er ganske aggressiv. Etter en kur med cellegift blir jeg ofte helt slått ut i sju til ti dager. Jeg fikk en kur for en uke siden, og formen er sånn passe nå, sier Wibeke.

Wibeke har mistet hår og øyevipper - men holder motet og treningslysten oppe.

Wibeke har mistet hår og øyevipper - men holder motet og treningslysten oppe. Foto:

Tidligere har Wibeke vært en over gjennomsnittet aktiv person. Hun har løpt 10 maraton, 13 ultraløp, 15 halvmaraton. Alt dette i tillegg til mange andre løp på 5 til 10 kilometer.

Planen var at hun skulle løpe sentrumsløpet i Oslo forrige helg. Men formen sa stopp etter cellegiftkuren. Da troppet Mette opp, og løp i søsterens sted.

– Jeg hadde en skikkelig bra dag i Oslo. Jeg løp i Wibekes ære. Da jeg løp rundt slottet hadde jeg tårer i øynene. Og da jeg kom i mål brast jeg i gråt, forteller Mette.

– Burde være på resept

Mens vi går rundt 2. dam møter de to damene flere kjente som de slår av en liten prat med. Wibeke bor i nærheten og bruker marka mye.

– Jeg gikk fra å kunne løpe to mil hver dag, til å nesten ikke orke noe. Men å trene gir meg en enorm energi, og jeg blir som et helt nytt menneske etter en tur i frisk luft. Klarer jeg et par kilometer er jeg takknemlig for det. Løping er min terapi, sier hun ektefølt og legger til:

– Trening burde kommet på resept!

På sin private Facebook-profil deler Wibeke bilder av seg selv, helt uten filter og ofte med en humoristisk vri.

– Jeg legger ut bilder hvor jeg tuller litt med å være skallet. Jeg får mange likerklikk på det, folk synes det er morsomt. Og jeg tenker at det er bedre å være åpen enn å sitte hjemme og sture. For det er jo en trist og lei situasjon å være i.

Artikkeltags